Mozaffar ad-Din Shah Qajar

Mozaffar ad-Din Shah Qajar (persisk: مظفرالدین‌ شاه قاجار) født 23. mars 1853 og døde 3. januar 1907, var den femte av Qajar-dynastiet i Persia. Han regjerte fra 1896 til sin død i 1907.[1] Han blir ofte kreditert for opprettelsen av den persiske grunnloven av 1906, som han godkjente som en av sine siste handlinger som sjah. [2]

Mozaffar ad-Din Shah Qatar
مظفرالدین‌ شاه قاجار
Shah  av Persia
Mozaffar-ed-Din Shah Qajar - 1.jpg
Født23. mars 1853Rediger på Wikidata
TeheranRediger på Wikidata
Død3. jan. 1907Rediger på Wikidata (53 år)
TeheranRediger på Wikidata
Hjerteinfarkt
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Embete
  • Sjah (1896–1907) Rediger på Wikidata
Ektefelle Taj ol-Molouk
Far Naser ad-Din Shah QajarRediger på Wikidata
Mor Shokuh-ol-Saltaneh
Barn Mohammad Ali Shah Qajar, Malek Mansur Mirza Shao es-Saltaneh, Fakhr ol DowlehRediger på Wikidata
Nasjonalitet IranRediger på Wikidata
Gravlagt Hussein ibn Alis helligdomRediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Den sorte ørns orden, storkorset av Leopoldsordenen, 1. klasse av Sankta Annas orden, Den hvite ørns orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, Stjerneordenen, Andreasordenen, Annunziataordenen, HosebåndsordenenRediger på Wikidata
Kronet1863
Regjeringstid
ForgjengerNaser ad-Din Shah Qajar
EtterfølgerMohammad Ali Shah Qajar
Signatur
Mozaffar ad-Din Shah Qajars signatur
Våpenskjold
Mozaffar ad-Din Shah Qajars våpenskjold

BakgrunnRediger

Muzaffar al-Din Mirza,som han ble kalt ved fødselen, var ikke den eldste sønnen til Nasir al-Din Shah. Før ham var tre av brødrene hans valgt som kronprins, men alle døde i barndommen. I tillegg var Massoud Mirza Zul-al-Satan (sønn av Nasser al-Din Shah fra Effat al-Saltanah) tre år eldre enn Muzaffar al-Din Mirza, men fordi moren hans ikke var fra Qajar-dynastiet, hadde han ingen sjanse for å arve tronen. I 1861 ble Muzaffar al-Din Mirza da han fortsatt var bare et barn, utnevnt til regjeringen i Aserbajdsjan. Et år senere, utropte Nasser al-Din Shah ham offisielt til sin kronprins[3].
I virkeligheten blandet ikke kronprinsen seg inn i administrasjonen, men en pålitelig administrator fra Teheran fulgte alt og tok seg av de praktiske spørsmålene.
Da nyheten om attentatet på Naser ad-Din Shah Qajar 1. mai 1896 nådde kronprinsen, var Iran i opprør. Det iranske administrasjonsapparatet rådførte seg med både britene og russerne og sikret deres støtte til maktoverføringen til Muzaffar al-Din Mirza som ny konge. Militære regler ble innført og håndhevet i Teheran. Det iranske statsapparatet lånte penger fra Storbritannia og kronprinsen ble kronet til konge. I likhet med sin far besøkte den nye kongen Europa tre ganger. På disse turene måtte han låne penger igjen, noe som vakte misnøye blant visse politiske grupper av datidens Iran. Under sitt første besøk ble han introdusert for Kinematografi i Paris. Shahen beordret sin personlige fotograf til å skaffe seg alt utstyret og kunnskapen som var nødvendig for å bringe teknologien til Persia, og dermed startet den persiske kinoen. Den slitne økonomien, som blant annet disse reisene til Europa fikk skylden for, førte til noen protester i 1906. I kjølvannet av disse urolighetene godtok sjahen et forslag om å opprette en Majles (nasjonal rådgivende forsamling).[4] Dermed ble monarkens makt begrenset og kongen signerte ordningen for dannelsen av parlamentet. Han døde av et hjerteinfarkt 40 dager etter å ha gitt sitt samtykke til denne grunnloven og ble gravlagt i Imam Husayn-helligdommen i Kerbala.[5]

ReferanserRediger