Moskva tror ikke på tårer
Moskva tror ikke på tårer (originaltittel: Москва слезам не верит) er en sovjetisk film fra 1980, regissert av Vladimir Mensjov.[3][4]
| Moskva tror ikke på tårer | |||
|---|---|---|---|
| orig. Москва слезам не верит | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Romantisk film,[1] melodrama, melodrama | ||
| Utgivelsesår | 1980 | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Lengde | 140 min. | ||
| Språk | Russisk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Vladimir Mensjov[1]  | ||
| Manus | Valentin Tsjernykh, Vladimir Mensjov | ||
| Musikk | Sergej Nikitin | ||
| Foto | Igor Slabnevitsj | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Aleksej Batalov,[1] Oleg Tabakov,[1] Vera Alentova,[1] Irina Muravjova,[1] Natalja Vavilova,[1] Raisa Rjazanova,[1] Leonid Kharitonov, Innokentij Smoktunovskij, Lija Akhedzjakova[1] | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Mosfilm | ||
| Distributør(er) | MOKÉP Netflix | ||
| Premiere(r) | 11. februar 1980 (Sovjetunionen) 17. september 1982 (Tyskland)[2] | ||
| Utmerkelser | Oscar for beste fremmedspråklige film (1981) (tema for: 53rd Academy Awards) | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb Offisielt nettsted | |||
Handlingsreferat rediger
Historien er lagt til Moskva i 1958 og 1978. Handlingen sentrerer seg rundt tre unge kvinner: Katerina, Lyudmila og Antonina, som reiser til Moskva fra mindre byer. De blir plassert på samme sovesal for en gruppe arbeidere, og blir etter hvert venner. Antonina (spilt av Raisa Ryazanova) får øye på Nikolai, en reservert, men snill ung mann hvis foreldre har en hytte på landsbygda. Katerina (spilt av Vera Alentova) er en seriøs, oppriktig kvinne som streber etter å få en utdannelse - samtidig arbeider hun ved en fabrikk.
Katerina blir bedt om å passe på en leilighet for hennes velstående Moskva-slektninger (en berømt professor, og hans familie) samtidig som familien er bortreist. Lyudmila (spilt av Irina Muravyova) som forsøker å finne en velstående ektemann samtidig som hun jobber ved et bakeri, overbeviser Katarina om å arrangere et middagsselskap i leiligheten og late som om de er døtrene til Katerinas professor-onkel - i håp om å møte velstående menn fra Moskva. På festen snakker Lyudmila med Sergei, en berømt hockey-spiller, som hun møtte tidligere på t-banen. Han har forelsket seg i henne, og de ender opp med å gifte seg. Katerina møter Rudolf (spilt av Yuri Vasilyev) som har jobb som kamera-mann for en TV-kanal. De har et stevnemøter, og hun blir raskt gravid.
Under Antonina og Nikolais bryllup oppdager Lyudmila og Antonina at Katerina er gravid. Men Rudolf nekter å gifte seg med Katerina. Katerina klarer ikke å få en abort, fordi graviditeten allerede har gått for lang. Hun føder en datter, som får navnet Aleksandra. Men hun nekter å fortelle noen andre hvem den biologiske faren var. Filmen viser Katerina, med tårer i øynene, stille vekkerklokken på sovesalen hun deler med datteren - før filmen hopper tjue år frem i tid - til 1978. Katerina blir vist når hun våkner til lyden av en vekkerklokke, i sin egen større leilighet. Hun har nå blitt administrerende direktør, for en større fabrikk. Hun har en elsker, en eldre gift mann ved navn Vladimir (spilt av Oleg Tabakov) men hun forlater ham, etter at han viser seg å være alt for feig og respektløs.
Til tross for sin vellykkede karriere, føler Katerina seg uoppfylt og tynget av en dyp tristhet. Hun er fremdeles nære venner med Lyudmila og Antonina. På dette tidspunktet har Sergei sluttet å spille hockey, men blitt alkoholiker. Han og Lyudmila er skilt. Antonina er lykkelig gift, og har tre barn. En kveld, når Katerina kommer hjem fra Antoninas hytte på landsbygda, møter hun en mann ved navn Gosha. Romantikken deres blomstrer snart, men Rudolf (som har forandret navnet sitt til Rodion) uventet inn i Katerinas liv igjen. Han har fått i oppdrag å filme et intervju med henne, angående fabrikkens suksess. Først kjenner han henne ikke igjen. Men når han endelig gjør det, ønsker han å møte datteren sin. Katerina avslører deretter for Aleksandra at Rodion faktisk er faren hennes.
Skuespillere rediger
- Vera Alentova som Katerina Aleksandrovna Tikhomirova.
- Irina Muravyova som Lyudmila Sviridova.
- Raisa Ryazanova som Antonina Buyanova.
- Aleksey Batalov som Georgy Ivanovich.
- Aleksandr Fatyushin som Sergei Gurin. Lyudas tidligere ektemann
- Boris Smorchkov som Nikolai, Tosyas ektemann.
- Viktor Uralsky som Mikhail Ivanovich, Nikolais far.
- Valentina Ushakova som Anna Nikitichna, Nikolais mor.
- Yuri Vasilyev som Rodion Rachkov. Aleksandras far.
- Yevgeniya Khanayeva som Rodions mor.
- Liya Akhedzhakova som Olga Pavlovna.
- Zoya Fyodorova som Tante Pasha.
- Natalya Vavilova som Aleksandra, Katyas datter.
- Oleg Tabakov som Vladimir, Katyas tidliger elsker
- Vladimir Basov som Anton Kruglo.
- Alexander Borodyansky som en venn av Gosha.
- Garri Bardin som en ingeniør
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i http://www.imdb.com/title/tt0079579/; besøksdato: 14. april 2016.
- ^ www.filmdienst.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ В Астрахани установили мемориальную доску Владимиру Меньшову
- ^ МОСКВА СЛЕЗАМ НЕ ВЕРИТ (1979)
Eksterne lenker rediger
- (en) Moskva tror ikke på tårer på Internet Movie Database
- (no) Moskva tror ikke på tårer hos Filmfront
- (sv) Moskva tror ikke på tårer i Svensk Filmdatabas
- (da) Moskva tror ikke på tårer i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Moskva tror ikke på tårer på AllMovie
- (fr) Moskva tror ikke på tårer på Allociné
- (nl) Moskva tror ikke på tårer på MovieMeter
- (en) Moskva tror ikke på tårer på Rotten Tomatoes