Moskovaisk vakthund

Moskovaisk vakthund (russisk: московская сторожевая) er en hunderase som ble avlet fram i Sovjetunionen. Rasen er et resultat av krysninger mellom sankt bernhardshund, kaukasisk ovtcharka, og russiske spotted hound-raser. Den har den fysiske størrelsen og intelligensen til en sankt bernardshund, og bevisstheten og de selvsikre trekkene til en kaukasisk ovtcharka. Rasen er veldig stor, og et fullvoksent dyr veier mellom 45 kg og 68 kg (mellom 100 lbs og 150 lbs). Den er kjent som en stor, kraftig rase med mildt temperament, så med ordentlig trening og disiplin kunne en moskovaisk vakthund passe inn i alle miljøer og være den perfekte beskyttende familiehund. I motsetning til de moderne sankt bernhardshudnene må denne rasen ha mye mosjon. De sikler ikke som mange av de andre molossene. Inntil nylig var moskovaiske vakthunder svært vanskelige å finne utenfor Sovjetunionen, men de er nå blitt mer populær i Europa og har nylig også blitt å finne i USA.^{[trenger referanse]}

Moskovaisk vakthund
Moskovskaya storozhevaya sobaka
Hundetype		vakt- og vokterhunder, molosser
Opprinnelse		Russland
Egenskaper		familiehund, vakthund
Størrelse		(45-68 kg)
Passer for		erfarne
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Utseende

Moskovaiske vakthunder er muskuløse, med tungt hode og kraftige ben. De har tykk, hvit og rød pels av moderat lengde. Hundenes buskete hale er så lang at den berører gulvet. De røyter middels meget, har et godt buet bryst, og gir vanligvis et inntrykk av fasthet og tillit.

Temperament

Moskovaiske vakthunder har et godt i gemytt, men de krever trening og en eier med fast hånd som tar lederposisjonen i forhold til hunden. I naturen har hunder en rangorden. Derfor må mennesker som lever med hunder etablere seg som en leder og sette seg opp på en høyere rangorden enn hunden, slik at de bestemmer og sette regler. Moskovaiske vakthunder er kjent som «snille kjemper», som er selvsikre og som beskytter sin familie når de er i fare. Moskovaiske vakthunder kan også delta i IPO-konkurranser med god resultat.

Helse bekymring

Moskovaiske vakthunder er generelt en sunn rase, men har i likhet med andre store hunderaser risiko for hofteleddsdysplasi. Moskovaiske vakthunder trenger ganske stor plass til å bevege seg. De trenger regelmessig mosjon. Regelmessig pelsstell og pelsrengjøring med vann eller tørrsjampo er også nødvendig.

Historie

I perioden etter andre verdenskrig opplevde det sovjetiske samfunnet økende kriminalitet, og det oppstod derfor et behov for tusenvis av vakthunder. Man trengte en hunderase som også kunne benyttes i svært lave temperaturer (ned mot -30 til -40 °C i løpet av vinteren). Disse hundene skulle være i stand til å vokte nesten alt statseid gods, slik som lagerbygninger, jernbaner, arbeidsleirer og infrastruktur. Under ledelse av general Medvedev ble det i 1946-1947 derfor startet et hundeavlsprosjekt ved Den sentrale militære kynologiskolen (engelsk: 'Central School Of Military Kynology'), en avdeling av Sovjetunionens forsvarsdepartement. Gjennom en årrekke eksperimenterte man med kryssparring av renrasede hunder. Moskovaisk vakthund ble et av de mest vellykkede resultatene av kryssavl på kaukasisk ovtcharka og sankt bernhardshund. Kombinasjonen av disse to rasene ga det militære prosjektet de mentale og fysiske egenskapene de ønsket for de nye vakthundene.

I 1986 ble de første moskovaiske vakthundene brakt til Ungarn, slik at oppdrettere der kunne bidra til å gjøre rasen populær. Dette lyktes ved hjelp av entusiastiske ungarske oppdrettere samt den ungarske foreningen som hadde enerett på denne hunderasen, Club Karakán. Etter hvert fantes det rundt 500 moskovaiske vakthunder i Ungarn. Men også i andre av datidens sovjetstater arbeidet dusinvis av oppdrettere med å sikre rasens eksistens for fremtiden.

Rasestandarden ble først publisert i 1985, da den fikk "offisiell status" i Sovjetunionen. I 1992 ble rasen godkjent av det russiske hundeavlsforbundet, og i 1997 ble den godkjent av det russiske landbruksdepartementets institutt for husdyravl og -stamtavler. Standarden ble også godkjent av den russiske kennelklubben i 1997.

Den russiske kennelklubben samarbeider med International Kennel Federation (FCI) for å få rasen internasjonalt godkjent. Per 2013 anså FCI rasen som en underkategori av den såkalte Andre molosser-gruppen. I FCI-godkjente hundeutstillinger vises de i det som omtales som Special Show. I Russland er det en rase som ofte sees på hundeutstillinger, som en nasjonalt godkjent rase. Moskovaiske vakthunder brukes fremdeles som militære tjenestehunder i Russland.