Mortifikasjon

Mortifikasjon brukes i juridisk terminologi i to ulike betydninger:

1. I pengekravsretten taler vi om mortfikasjon av negotiable dokumenter, dvs. dokumenter der rettighetshaveren må ha dokumentet i hende for å kunne gjøre sin rett gjeldende. Hvis slike dokumenter kommer bort, er det behov for å bryte forbindelsen mellom dokumentet og den rett det gir uttrykk for. Et eksempel er at en pantobligasjon er forsvunnet, slik at kreditor ikke kan kreve betaling fordi han ikke kan gi dokumentet tilbake. Etter en mortifikasjonsdom vil han kunne kreve oppgjør uten å presentere dokumentet. Mortifikasjon kan også skje i skyldners interesse. Dette kan være aktuelt hvor et innfridd dokument er kommet bort, og mortifikasjon hindrer at skyldner må betale en gang til dersom dokumentet likevel dukker opp igjen. Mortifikasjon er aktuelt både i forhold til tinglyste dokumenter og dokumenter som ikke er eller kan bli tinglyst.
   Mortifikasjon skjer ved en mortifikasjonsdom etter nærmere regler i lov om mortifikasjon av skuldbrev fra 1959 og rettighetshaveren kan da gjøre retten gjeldende uten å ha dokumentet i hende. Etter en lovendring i 2008 skal alle mortifikasjonssaker anlegges ved Brønnøy tingrett. Som regel kommer det ingen innsigelser mot mortifikasjonskravet og saken avgjøres da som en kontorforretning uten at partene behøver å møte til noe rettsmøte. I de sjeldne tilfeller der det kommer innsigelser mot at dokument blir mortifisert, skal saken overføres til den domstol hvor den hørte hjemme etter de tidligere regler – for tinglyste dokumenter er det den domstol der eiendommen ligger.
2. I strafferetten brukes begrepet om en dom som kjenner et injurierende utsagn dødt og maktesløst, jf. straffeloven §§ 248 og 249.