Morten Krabbe

kansler

Morten Krabbe (død før 1. august 1542) var en dansk-norsk geistlig. Han var prost ved Mariakirken i Oslo og Norges rikes kansler fra 1532 og frem til sin død.[2]

Morten Krabbe
Død1542[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseProst, kansler, lensherre Rediger på Wikidata

Han tilhørte den danske høyadelsslekten Krabbe av Østergård og var sønnesønn av den danske riksråden Morten Krabbe (d. før 1483). Han ble utdannet magister og var i 1517 biskopens sekretær på Læsø, senere kongelig sekretær, kannik i Århus i 1518, kannik i Viborg i 1519, prost i Thy samme år og ble i 1529 forlenet med Tomarp Kloster i Skåne.

I 1532 ble han utnevnt til prost ved Mariakirken i Oslo, det kongelige kapellet i Oslo, og samtidig Norges rikes kansler. I løpet av hans embedstid ble både reformasjonen gjennomført, det norske riksrådet avskaffet og Norge ble et lydrike under den danske kronen, og han har derfor blitt kalt den siste kansleren i det selvstendige Norge. Han prøvde i 1535 uten hell å få embedet som biskop i Bergen. Han pådro seg erkebiskopens vrede i forbindelse med sin aktive rolle i valget av Christian III til norsk konge. I 1539 ble han forlenet med Hellig Løsens prebende. Etter hans død var proste- og kanslerembedet ubesatt til 1547, da Peder Huitfeldt ble utnevnt, og domkapitlet ved Mariakirken ble også oppløst i 1545. Niels Stub var imidlertid konstituert en kort periode 1546–1547.

Han skrev selv navnet Marthinus Chrabbe i bl.a. et brev fra 14. oktober 1538.[3] Tegninger av Morten Krabbes segl er med i boken Geistlige segl i Oslo bispedømme ca. 1200–1537.[4]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Kongsrud, Helge, Det norske kanslerembetet, Riksarkivaren, 2012