Morten Jørgensen og Spekkhoggerne

Morten Jørgensen og Spekkhoggerne som fulgte etter danskebåten uten å røre spyet som rant fra ripa, vanligvis bare Morten Jørgensen og Spekkhoggerne, var et norsk rockeband som ble etablert i 1988.

Morten Jørgensen og Spekkhoggerne
Opphav (1988)
SjangerRock, pop
Aktive år1988–1991
PlateselskapSodoma Og Gomorron Records
Medlemmer
Morten Jørgensen
Ola Bjønness Karlsen
Gunnar Mo
Atle Pakusch Gundersen
Torgeir Vikan
Andre forhold

Morten Jørgensen var først frontfigur i New Wave-bandet Lumbago, som ble oppløst i 1984. Samme år begynte Jørgensen å lese poesi med akkompagnement, blant annet på Rock On The Dock, der han også holdt konsertens artistappell. Gradvis utvidet han besetningen fra bare bassgitar i 1984 til full besetning i 1988.

Med tidligere medlemmer fra blant annet The Cut og Liliedugg gav Spekkhoggerne ut singelen Jeg drømmer om en natt med Kaci Kullmann Five på valgdagen 11. september 1989. Singlen gikk inn på Dagbladets singel-liste og på Norsktoppen (NRK) og solgte 1700 eksemplarer.[1] Debutalbumet Psykedelisk utviklingshemmet utkom senere samme år og lå tre uker på Dagbladets LP-liste med #35 som høyeste plassering.

Etter innspillingen av albumet sluttet gitarist Atle Pakusch Gundersen, Torgeir Vikan overtok gitaren, og Ragnhild Sarsten (Bøyen Beng, Lady Moscow) kom inn på bass. Senere ble Vikan erstattet av Hilde Johannessen (Veslefrikk).

Bandet ble oppløst i 1991.

Kontroverser rediger

Da Spekkhoggerne ga ut Jeg drømmer om en natt med Kaci Kullmann Five gikk den daværende handelsministeren hardt ut i avisa Søndag/Søndag: «-Jeg drømmer i hvert fall ikke om en natt med spekkhoggerne, raser Kaci Kullmann Five. (…) - Mitt privatliv vil jeg ha i fred.»[2] I TV3-programmet I kveld med Robert Aschberg spilte programleder Aschberg sangen på direkten for Five, som var gjest i programmet, til stor munterhet for publikum.

Høsten 1990 utkom albumet Psykedelisk utviklingshemmet, som ble møtt med dårlige anmeldelser generelt.[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12]. Oppland Arbeiderblad skrev imidlertid i en av få positive anmeldelser at «Morten Jørgensen [viser] igjen at han ikke inngår kompromisser med kvalmende samfunnsforhold. En sørgmodig skillingsvise om Solveigs ferd til hovedstaden er en sånn tekst Ole Paus som regel bare nærmer seg... ei skive som blir en kult-klassiker»[13]. Kritikken førte til avlyste konserter, kansellerte intervjuer og at flere platebutikker nektet å ta inn albumet.[14] Jørgensen har hevdet at det selvfinansierte albumet kostet ham 250 000 kroner.[15] I sin anmeldelse av albumet omtalte det tyske musikkmagasinet fm Psykedelisk utviklingshemmet som «den mest boikottede LP i norsk historie».[16]

Nyutgivelse rediger

I 2016 ble Psykedelisk utviklingshemmet digitalt gjenutgitt på Bangles & Brass Records etter at plata hadde oppnådd ny popularitet etter årtusenskiftet. Per oktober 2016, 25 år etter at bandet ble oppløst, har Morten Jørgensen og Spekkhoggerne til sammen 125 000 visninger på YouTube.[trenger referanse]

Bandmedlemmer rediger

Diskografi rediger

Album rediger

Samleutgivelser rediger

Singler rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tom Arild Dahl (12. mars 1990). «Norsk på norsk». Gjengangeren. 
  2. ^ Stig Kolstad (29. april 1990). «- Vil ha privatlivet i fred». Søndag/Søndag. 
  3. ^ Liv Jørgensen (7. mars 1990). «Tomme Tønner». Dagbladet. «ti ompa-rocklåter (…) det er fattig, når ens ypperste kraftuttrykk er «det er bedre å suge pikk enn å jobbe på fabrikk». Og nei, jeg er ikke sjokkert. (bunnkarakter)» 
  4. ^ Børre Haugstad (28. mars 1990). «Dvask». Verdens Gang. «...riktig ille...Lettvinte melodier du fort blir lei av. Dessuten kan ikke dikteren synge.» 
  5. ^ Per Magnussen. «Grå allsang». Hamar Dagblad. «Her står Morten Jørgensen fram som en slags motkulturens (less!) Jan Simonsen. Og så Simonsen som kommer best fra det. (karakter «søppel»)» 
  6. ^ Tore Bø (8. mars 1990). «På prompestadiet». Bergens Arbeiderblad. «Her går den gamle pubertisten Morten Jørgensen (godt over tretti og nesten hårløs) til angrep på sosialdemokratiet...i beste salongradikalerstil.» 
  7. ^ Asbjørn Bakke (14. mars 1990). «(ingen tittel)». Arbeiderbladet. «...fremstår her snarere som kverrulant.» 
  8. ^ «(uten tittel)». Ny Tid. 23. mars 1990. «for dårlig materiale(…)for dårlig materiale» 
  9. ^ EGHO (27. mars 1990). «(uten tittel)». Trondheimsavisa. «...skranter fryktelig...elendige melodier...en sann plage å høre på...» 
  10. ^ «Og så en tur norden rundt». Stavanger Aftenblad. 16. mars 1990. «...intellektuelt idioti...» 
  11. ^ tjei (15. mars 1990). «Platebunken». Adresseavisen. «...røper et talent som ligger få hakk over russerevynivå...» 
  12. ^ Hans Joakim Riise (19. april 1990). «Nye plater». Sunnmørsposten. «...underbuksehumor...» 
  13. ^ Øyvin Søraa (23. mars 1990). «Uten å røre spyet». Oppland Arbeiderblad. 
  14. ^ «Rockepoet med come-back». Demokraten. 7. mars 1990. «...ingen ville ha oss, forteller Jørgensen, som... gir ut «Psykedelisk utviklingshemmet» på eget selskap... Ryktene ville ha det til at de grovkornede tekstene ble i drøyeste laget for noen av de etablerte selskapene.» 
  15. ^ Pelle Bamle (11. april 2016). «Morten Jørgensen ble slått konkurs i 2001: – Først for et par år siden kunne jeg begynne å se fram mot et comeback». Natt&Dag. 
  16. ^ GH (14. september 1990). «Morten Joergensen & Spekkhoggerne». fm. 

Eksterne lenker rediger