Monster Blomster

Monster Blomster
Opphav	Trondheim
Sjanger	Pop/rock
Aktive år	1989–1999, 2013–
Nettsted	Offisiell hjemmeside

Monster Blomster (også kjent som Monsterblomster) er et norsk pop- og rockband fra Trondheim.

Bandnavnet rediger

Navnet tok de fra en sang de hadde skrevet om en blomstertapet som var så utagerende at den måtte males over. Denne sangen, «Monster Blomster», ble utgitt i 2012 av Ryanbanden, vel tjue år etter at den ble skrevet. Blomstertematikken fortsatte på Monster Blomsters utgivelser, bl.a. i «Potteplanter Må Snakkes Med», «Si Det M/Blomster» og i en av deres tidligste sanger, «Kjedelig», hvor hovedpersonen påstår å være en laveafrukt, visstnok en asiatisk (kambodsjansk) plante som når den modnes, er innbydende, men råtten.

Medlemmer rediger

Faste medlemmer i bandet var Dag Freider Fløan, Bjørn Hulbækdal og Øyvind Ryan. De kom alle fra Nord-Trøndelag, men samlet seg i Trondheim. Monster Blomster debuterte i 1990 på Lade Universitet i Trondheim, med Stig Are Winther på trommer. Senere skulle et titalls trommeslagere spille med bandet.

Virksomhet rediger

Bandet assosieres ofte med miljøet rundt Brygga Studio i Trondheim på 90-tallet. Her figurerte grupper som Israelvis, Fru Pedersen, The 3rd And The Mortal, Softcocks, Motorpsycho, epinastic movements, Closet Queens, Postgirobygget, Pontiac Pilatus, Albino Slug og flere. Drivkraften bak Brygga Studio, Lars Lien, er også svært tett knyttet til Monster Blomster.

Monster Blomster spilte ikke mange konserter. Musikalsk stod melodien i fokus, med klar referanse til 60-tallet i bruk av gitar, kor og annet. Utradisjonell instrumentering, i popsammenheng, var heller ikke uvanlig og på platene finnes alt fra barnekor til lyden av strengene på en eggdeler. Platene ble utgitt på deres eget Mons Records (nå mons.no) med distribusjon ved Voices Of Wonder, Sony Music Entertainment, Norske Gram, Yellow Snow og Musikkoperatørene. Monster Blomster sang på trøndersk, i en tid da det var sjeldent at unge norske band ikke sang på engelsk.

I 1996 ble sanger som «Alltids Noen Som Har Det Verre», «Potteplanter Må Snakkes Med», «Ha+Ha» og «Kjærlighet A-Åh» spilt en del på NRK P3. Gruppens siste utgivelse, Stadig Flere Velger Feil, ble i 1999 valgt til «Ukas album» av samme kanal. Sangen «Dumm» fra denne platen ble dessuten listet ytterligere, noe som gjorde at Monster Blomster figurerte på singel-listene.

Etter ti år sluttet i 1999 Fløan og Hulbækdal i bandet. En turné i Nord-Norge måtte avlyses. Ryan hadde lyst til å fortsette under bandnavnet, men slo dette fra seg da han fant ut at «det var noe som manglet». Senere har Ryan gitt ut fire solo-plater, hhv. Magefølelse (2002), Øyvind Ryan-Gruppen (2003), Alt (2008) og Perfekt Harmoni (2009), og har senere spilt i Ryanbanden, som debuterte på plate i 2011 med vinylsingelen Synger Julen Inn og fulgte opp med dobbeltalbumet Ryanbanden og vinyl-titommeren Inn I Mengden i 2012. I 2012 spilte Øyvind Ryan dessuten sammen med Betty Stjernen, bl.a. i Levd Liv - en annerledes julekonsert, frontet av Betty Stjernen, Børge Pedersen og Elias Akselsen. Øyvind Ryan ga i 2015 ut digitalsingelen Dutruat, i 2016 digitalsingelen Så Rar Du Er, og i 2017 ep'en Alle Vil Ha Alt Hele Tia / Men Du Kan Ikke Få Alt / Ikke I Dag, I Alle Fall, som ble til dels mye spilt på de digitale tjenestene. Senere i 2017 ble albumet Alle Vil Ha Alt Hele Tia gitt ut digitalt og på vinyl, og singelen Hele Veien Hjem Minutt For Minutt i 2020. Året etter ble albumet Etterpå Er Alt For Sent utgitt på de digitale plattformene.

I 2013 kom Monster Blomster sammen igjen, for første gang siden 1999. Planen ble snart å spille inn sanger som hadde blitt til overs på 90-tallet. De begynte å spille inn i på Dora i Trondheim («Løk» og «Kladask») og i Brygga Studio. Senere ble det flere innspillingsbolker i Lydsalongen i Tretten i Gausdal.

Dag Freider Fløan og Frode Stenseng ga fra 2017 av ut digitale plater. Flere singler og album under navnet Tydal Royal.

I løpet av 2018 ble alle Monster Blomsters utgivelser tilgjengelige på de digitale plattformene, likeens med andre artister som opprinnelig ble utgitt på Mons Records eller mons.no.

Monster Blomster ga ut sin fjerde langspiller i 2022, kalt Pop Spesial.

Tidligere medlemmer, medspillere rediger

Bjørn Hulbækdal
Stig Are Winther (da Høstland) (trommer)

Per-Morten Kjøl (trommer)
Lars Lien (keyboards, kor)
Espen Mindrebø (trommer)
Eirik Sigurd Gottfredsen (trommer)
Roger Røen (trommer)
Arne Elvemo (fiolin)
Roger Brustol (trommer)
Tone Juve (sang)
Elin Lind (sang)
Stig Johannesen (trommer)
Morten Fagervik (trommer)
Bent Sæther (trommer)
Håkon Gebhardt (banjo, trommer)
Aage Asphaug (trommer)
Frode Stenseng (keyboards)
Lars Skoglund (keyboards, gitar, div.)
Torgeir Aanvik (trommer)
Thomas Oxem (trommer)

Arve Gulbrandsen (trommer)

Erlend Viken (keyboards)
Thomas Nygård (trommer)
Øyvind Selnes (bass, gitar)
Espen Berge (trommer)

Hans Stenøien (bass)
Pål Brekkås (bass)
Alexander Pettersen (gitar)
Tomas Järmyr (trommer)

Utgivelser rediger

Album rediger

Lisa Gikk Til Helvete (1994)
Vanlig Normal (1996)
Stadig Flere Velger Feil (1999)
Pop Spesial (2022)

Mini-album/ep, 7”-single rediger

Alltids Noen Som Har Det Verre (1996)
Ta Meg Extended Play (1998)
Bussen Te Hawaii / Ægirfaan (1998)

Diverse artister-samlinger rediger

Party Terror Vol. II (Progress/Wapz,1994). «Hei Døden (Ha Det Bra)»
Gamle Moder Jord (Greenpeace/Sony, 1996). «Alltids Noen Som Har Det Verre»
We Are Hello 2 (Machine Machine Records, 1999). «Når Du Gjør Deg Dummere Enn Du Er» (Singelmix)

Annet rediger

365 Riff (Riff Records, 1991). Splitt-kassett med bandene Softcocks, epinastic movements, Oddvar Bros. og F. Armeen. Monster Blomster bidrar med sporene «Vilt Fremmed», «Objekt», «Kjedelig» og «Søt Hevn».
Monster Blomster (Riff Records, 1993). Seks spors promo-kassett.

Litteratur rediger

Kjetil A. Brottveit: Lisa Gjekk Til Helvete, Syn og Segn (Hefte 4, 2001). Det Norske Samlaget (2001)
Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen: Norsk Pop & Rock Leksikon, Vega Forlag (2005), s. 357.
Jan Eggum, Bård Ose og Siren Steen: Norsk Pop & Rock Leksikon - Fra Abel til Aabel, Vega Forlag (2013), s. 434.