Mongstad-saken
Mongstad-saken var en krise i statsoljeselskapet Statoil i 1987–1988 på grunn av budsjettoverskridelser ved oppbyggingen av oljeraffineriet på Mongstad. Blant annet i media ble den også omtalt som «Mongstad-skandalen». Problemene ble i ettertid begrunnet med dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse. Statoils ledelse ble også beskyldt for handlingslammelse og for å ha holdt tilbake informasjon overfor Olje- og energidepartementet. Saken vakte voldsom oppsikt i samtiden.
De første varslene om budsjettoverskridelser kom i 25. september 1987, overskridelsene ble da estimert til 3,8 milliarder kroner. Den 20. november måtte Statoils styre under ledelse av Inge Johansen gå av. To dager senere gikk administrerende direktør Arve Johnsen, selskapets første leder, av. I januar 1988 kom det meldinger om at overskridelsene kunne stige med enda én milliard kroner. I april samme år var de forventede totale overskridelsene vokst til åtte milliarder, med forbehold om at ytterligere økninger kunne komme. Sluttsummen endte til sist seks milliarder over budsjett. Kåre Willoch uttalte at tallet var oppe i ti milliarder i redningsaksjon fra staten.[1] Det kom også frem at administrasjonen i Statoil allerede i 1985 kjente til en sprekk på 1,6 milliarder kroner som den ikke informerte styret om.[2]
Mongstad-saken i populærkulturen rediger
Betegnelsen «en mong» ble i noen år framover brukt som synonym for tallet 6 milliarder.[3]
Forfatteren Georg Johannesen ga ut den satirske Romanen om Mongstad (under forfatternavnet «Guri Johns»).
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Statoil ASA Arkivert 18. oktober 2014 hos Wayback Machine. - Forvaltningsdatabasen
- ^ Ola M. Aanestad: Bravo-ulykken en positiv hendelse Arkivert 19. oktober 2014 hos Wayback Machine. - Stavanger Aftenblad, 14. september 2000, hentet 15. oktober 2014
- ^ - Mongstad var en feilinvestering - Dagens Næringsliv, 30. juli 2010, hentet 15. oktober 2014