Monarkens ansvarsfrihet

Monarkens ansvarsfrihet er et sentralt punkt i monarkiske statsforfatninger.

Land med monarkisk ansvarsfrihetRediger

BelgiaRediger

Belgias grunnlov § 88, lovfester kongens ansvarsfrihet: «Kongens person er uangripelig; hans ministre er ansvarlige»[1]

CanadaRediger

I Canada er ansvarsfriheten en del av lovverk arvet fra det britiske imperiet. Den har dog i senere tid blitt regulert gjennom ulike reformer og tolkninger til det punktet at den nå så å si ikke lenger eksisterer.[2]

DanmarkRediger

Den danske grunnlovens paragraf 13 sier «Kongen er ansvarsfri; hans person er fredhellig. Ministrene er ansvarlige for regeringens førelse; deres ansvarlighed bestemmes nærmere ved lov.».[3]

MalaysiaRediger

Frem til 1993 var det grunnlovsfestet monarkisk ansvarsfrihet i Malaysia. Denne ble opphevet i 1993.[4]

NorgeRediger

I Norge er monarkens ansvarsfrihet nedfelt i Grunnloven § 5.

 Kongens person kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheten påligger hans råd. 
– Kongeriket Norges Grunnlov § 5

Loven slår fast at kongen ikke kan strafferettslig påtales, eller stilles til last i erstatningskrav.[5] Ansvaret faller i stedet på regjeringen og statsrådene. Loven tilsier ikke at kongen står over loven, men at han ikke kan straffes om overtredelser skulle skje.[6] Loven er likevel ikke til hinder for at kongen selv kan velge å ta på seg rettslig ansvar.

Det ble i 2003 fremmet forslag om å avskaffe loven. Kontroll- og konstitusjonskomiteen vurderte forslaget, og ga sitt svar 29. april 2008. Forslaget ble ikke bifalt.[6]

SpaniaRediger

Spanias grunnlov, andre del, paragraf 56 tredje ledd sier, «Kongens person er uangripelig, og skal ikke holdes til ansvar.» [7]

StorbritanniaRediger

I Storbritannia strakte monarkisk ansvarsfrihet seg til det punktet at alle i «kronens tjeneste» ikke kunne holdes ansvarlig, noe som senere ble regulert bort. I dag er det kun monarken som har immunitet mot straffeforfølgelse.[8]

SverigeRediger

I Sveriges grunnlov, § 8 står det «Kongen kan ikke anklages for hans handlinger. Heller ikke kan en regent anklages for sine handlinger som statsleder.»[9]

ReferanserRediger