Mona Levin

norsk journalist, forfatter, skuespiller og teaterkritiker
Mona Levin
Monalevin.jpg
Mona Levin under «Bok i sentrum» 2007
FødtMona Dorit Levin
19. november 1939[1]Rediger på Wikidata (80 år)
OsloRediger på Wikidata
Far Robert LevinRediger på Wikidata
Søsken Sidsel LevinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist, oversetter, skuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser GullpennenRediger på Wikidata

Mona Dorit Levin (født 19. november 1939 i Oslo) er en norsk journalist, forfatter, skuespiller og teaterkritiker. Mona Levin har i mange år har vært ansatt i Aftenpostens kulturredaksjon der hun blant annet har arbeidet som show- og underholdningsanmelder. Fra 1996 har hun vært frilans teateranmelder.

Bakgrunn og arbeidRediger

OppvekstRediger

Levin er datter av den norske pianisten og komponisten Robert Levin (1912–1996) og Solveig Levin, og søster av Sidsel Levin (født 1944). Levin-familien har jødisk opphav og måtte flykte til Sverige under andre verdenskrig på grunn av de nazistiske jødeforfølgelsene. Da statspolitiet 26. november 1942 kom for å hente Mona Levin og familien, bodde de et annet sted fordi leiligheten allerede var konfiskert. Denne feilen i adresselisten ga dem mulighet til å flykte. Etter to døgn i dekning reiste de med toget til Askim. Ved Ørje fikk de, sammen med 18 andre, hjelp av Iver Skogstad. Den tre år gamle Mona Levin ble da båret i en ryggsekk over svenskegrensen.[2] Hun hadde fått en stor dose sovemedisin for at gråten ikke skulle avsløre dem da de gikk til fots over grensen. Fremme i Sverige 29. november var hun bevisstløs og antatt død. [3][4]

Utdannelse og skuespillerkarriereRediger

Mona Levin studerte teatervitenskap ved State University of Iowa gjennom Fulbright-programmet og senere ved Statens teaterhøgskole i Oslo. Levin var fra 1963 til 1967 ansatt som skuespiller ved Oslo Nye Teater. Sammen med søsteren Sidsel skrev og spilte hun i den musikalske barne-TV-serien Stian med sekken fra 1971. Samme året medvirket hun i HurRah, Norges bidrag til Underholdningsfestivalen i Montreux 1971. Hun har hatt en rekke mindre roller i filmer og TV-serier. I 1981 spilte hun i Fleksnes-episoden Tryggere kan ingen være og i 2010 var Levin å finne i TV-serien Hotel Cæsar i rollen som Astrid Anker Hansens ukjente datter, Ragnhild Røed.[5]

Journalistikk og forfatterskapRediger

Mona Levin begynte å arbeide som journalist i Aftenposten i 1973, siden 1986 som teateranmelder. Hun har blant annet vært redaktør av flere norske musikkmagasiner som Listen to Norway[6] fra 1992 til 2001 og Oslo-Filharmoniens magasin Resonans (1997–2000). Siden 2000 har hun vært redaktør for Klassisk Musikkmagasin[7] og fra 2001-2009 var hun programredaktør i Den Norske Opera.

Som forfatter har Levin skrevet flere bøker om norske kulturpersonligheter og samfunnspersoner som faren Robert Levins selvbiografi Med livet i hendene (1983), Wenche Foss (1992), Arne Næss jr. (1995), Astrid Nøklebye Heiberg og Wenche Myhre (2012), i tillegg til oversettelser av en rekke programmer og skrifter innenfor musikk. Hennes siste bok er Mors historie – en familiesaga (2015), om familiens liv gjennom generasjoner i morens fortelling.

Mona Levin ble også omtalt i mediene etter at hun i 2009 anklaget Kåre Willoch for å være rasist og antisemitt. Levins omtale kom på grunnlag av Kåre Willochs kommentarer om dårlige muligheter for fred i Midtøsten fordi Barack Obama hadde utnevnt en stabssjef med jødisk bakgrunn.[8] Levin har senere forklart sin historie og sitt syn i kronikken Å leve uten frykt[9] publisert i Aftenposten 21. januar 2009. Hun har senere markert seg som samfunnsdebattant.

Mona Levin bor i Sandefjord sammen med ballettdanseren og journalistkollegaen Fredrik Rütter.

PriserRediger

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Robert Levin – Med livet i hendene. Cappelen (1983)
  • Wenche Foss – På livets scene Gyldendal (1992/2007)
  • Arne Næss jr. – granitt og regnbue Gyldendal (1995)
  • Det dyrebare håpet – Astrid Nøklebye Heiberg Damm (2001)
  • 66 Cappelen (2012)
  • Mors historie : En familiesaga (2015)

Film og TV (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger