Molekylær autoionisering

Molekylær autoionisering (etter engelsk: molecular autoionization) er en reaksjon mellom to eller flere like molekyler som gir ioner. Prosessen skyldes dipolbindinger. Oksidasjonstallet til alle atomene i en slik reaksjon forblir uendret. Slik autoionisering kan være protisk (H+-overføring) eller aprotisk. Noen eksempler på begge former er:

Protisk:

2H2O H3O+ + OH-

2NH3 NH4+ + NH2-

2H2SO4 H3SO4+ + HSO4-

3HF H2F+ + HF2-

Aprotisk:

2PF5 PF6- + PF4+

2SO2 SO32- + SO2+

4AlCl3 3AlCl4- + Al3+

Denne typen autoionisering kan også skje i gasser eller faste stoffer, men ikke så lett som i væsker. I gasser er molekylene så langt fra hverandre at ionedannelse er svært ugunstig, og i faste stoffer er det ikke nok molekylær bevegelse. Så lenge fasen forblir konstant øker molekylær autoionisering vanligvis betydelig med økende trykk.

Vannets autoprotolyse er spesielt godt studert på grunn av dens implikasjoner for syre-base-kjemi i vannløsninger.

Se ogsåRediger

 Denne fysikk- og kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.