En moldbenk eller pall (norrønt pallr) er veggfaste benker i stua på eldre bolighus. Moldbenken var typisk laget av bord eller stokker satt vertikalt i rundt 40 cm høyde et stykke fra veggen. Hulrommet ble fylt med jord, flis, leire, sand eller mose for å isolere mot golvtrekk. Ved lafting ble ofte den nederste stokken på langveggen lagt etter kortveggen slik at det under langveggen lett kunne oppstå trekk. Over fyllet var oker (åk eller tverrtre) festet til veggen og på disse hvilte setebord parallelt med veggen. Benkene dekte som regel det meste av tre vegger i stua. De bredeste moldbenkene var trolig til å sove på. På Vestlandet ble det vanlig med egne senger fra rundt år 1600 og da ble moldbenkene laget smalere. Ved utgravinger i Gamlebyen i Oslo ble det påvist moldebenker langs inntil tre vegger, på kortveggen med ildsted ble det aldri påvist moldbenk. Moldbenkene i Gamlebyen var fra 40 cm brede eller mer.[1][2] Moldbenker langs tre yttervegger har vært mønsteret på bygdene, med noen få unntak.[3] Utgravinger i Trondheim har påvist at moldbenker oftest fantes i hus med tregulv, hus med jordgulv hadde som regel ikke moldbenker.[4] Moldbenker kunne også anlegges utvendig for isolasjonens skyld.[5] Langs murvegger har moldbenker på utsiden vært brukt til moderne tid blant annet i Østfold. Trolig har moldbenk vært lite brukt på utsiden av trevegger fordi det lett førte til at de nederste stokkene råtnet.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ Lærum, Ole Didrik. Røykstova: bustad gjennom tusen år. Joh. Nordahl. ISBN 8200210448. 
  2. ^ De Arkeologiske utgravninger i Gamlebyen, Oslo. Øvre Ervik: Alvheim & Eide. 1989. ISBN 8290359462. 
  3. ^ Berg, Arne (1997). Arne Berg: et utvalg av hans artikler om bygningshistorie samlet i anledning hans 80-års dag. Øvre Ervik: Alvheim & Eide akademisk forl. ISBN 8290359616. 
  4. ^ Christophersen, Axel (1994). Kaupangen ved Nidelva: 1000 års byhistorie belyst gjennom de arkeologiske undersøkelsene på folkebibliotekstomten i Trondheim 1973-1985. Oslo: Riksantikvaren. ISBN 8275740118. 
  5. ^ Bergenhus, Olav T. (1984). Lafting og lafteteknikk. [Oslo]: Yrkesopplæring. ISBN 8258503022. 
  6. ^ Strømshaug, Kristian (1997). Lafting: emne og omgangsmåte. Oslo: Landbruksforl. ISBN 8252920217.