Mohamed bin Zayed al-Nahyan

Sjeik Mohamed bin Zayed al-Nahyan, født 11. mars 1961[6], er emir i emiratet Abu Dhabi og fra 14. mai 2022 er han president i De forente arabiske emirater. Han er betraktet som en pådriver for emiratenes ekspansjonistiske utenrikspolitikk.[7][8]

Mohamed bin Zayed al-Nahyan
Født11. mars 1961[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Al Ain
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President of the United Arab Emirates (2022–)
  • emir of Abu Dhabi (2022–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedRoyal Military Academy Sandhurst
FarZayed bin Sultan Al Nahyan
MorFatima bint Mubarak Al Ketbi
Søsken
7 oppføringer
Mansour bin Zayed Al Nahyan
Hazza bin Zayed bin Sultan Al Nahyan
Tahnoun bin Zayed Al Nahyan
Hamdan bin Zayed bin Sultan Al Nahyan
Abdullah bin Zayed Al Nahyan
Khalifa bin Zayed Al-Nahyan
Saeed bin Zayed Al Nahyan (familierelasjon: halvbror på fars side)
BarnKhalid bin Mohammed bin Zayed Al Nahyan
NasjonalitetDe forente arabiske emirater
Utmerkelser
26 oppføringer
Storkors av Den sivile fortjenstorden (2008)[2]
Order of Kuwait
Frigjøringsmedaljen
Collar in the Order of al-Hussein bin Ali[3]
Gjenfødelsesordenen
Mugunghwa-ordenen
Order of Jerusalem (2008)
Sheik Zayeds orden
Orden av Oman
Den sivile fortjenstorden
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden
Frankrikes nasjonale fortjenstorden
Republikken Serbias orden
Order of the Defender of the Realm
Order of the Throne
Sydkorsordenen (2021)[4]
Den hvite elefants orden
Storkors av Æreslegionen
Legion of Merit (1991)
Uavhengighetskjedet
Den hellige Carls orden
Kongerikets kroneorden
Order of Freedom
Order of the Montenegrin Grand Star (2013)[5]
Order of Mohammed

Han er sønn av sjeik Zayed bin Sultan al-Nahyan som var sentral i dannelsen av unionen og som også ble emiratenes første president i 1971. Zayed bin Sultan døde i 2004 og ble etter fulgt av sin eldste sønn og Mohammed bin Zayeds halvbror, sjeik Khalifa bin Zayed al-Nahyan. Da Khalifa fikk slag i 2014 overtok Mohamed bin Zayed som landets kronprins mange av hans oppgaver og ble en de facto leder for både Abu Dhabi og for emiratene.[9]

Referanser

rediger
  1. ^ www.cpc.gov.ae, besøkt 29. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ BOE ID BOE-A-2008-9135[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.albawaba.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ben Rhodes (12. oktober 2018). «A Fatal Abandonment of American Leadership». The Atlantic. 
  7. ^ «The ambitious United Arab Emirates». The Economist. 6. april 2017. 
  8. ^ «Despots are pushing the Arab world to become more secular». The Economist. 2. november 2017. 
  9. ^ Andreas Krieg (2019). Divided Gulf: The Anatomy of a Crisis. Springer. s. 78. ISBN 978-981-13-6314-6.