Moderne maksimum er en periode med relativt høy solaktivitet[1] som startet med solsyklus 15 i 1914. Periodens topp-punkt ble nådd i syklus 19 seint på 1950-tallet og endte sannsynligvis med syklus 23 i 2000, siden syklus 24 viser svært redusert solaktivitet.[2] Perioden er et eksempel på en naturlig variasjon i solflekkaktiviteten, og en av mange som er kjent av proxydata fra tidligere tiders solsykluser.

Antall observerte solflekker siden 1600. Til høyre sees Moderne maksimum med to topper på 1950- og 1990-tallet.
Er Moderne maksimum resultat av en målefeil?

Målemetodene Wolf Sunspot Number og Group Sunspot Number gir sterkt avvikende tall for solaktiviteten før omtrent 1885, og også rundt 1945. På Stanford University er det utarbeidet en nyere metode (Sunspot Number Version 2.0) som eliminerer både diskrepansen mellom de to gamle målemetodene, og av Moderne maksimum.[3]

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Ilya G. Usoskin, «4.4.1 The modern episode of active sun», A History of Solar Activity over Millennia, Living Reviews in Solar Physics (hentet 20 juli 2017).
  2. ^ Rigozo, N. R.; Echer, E.; Vieira, L. E. A.; Nordemann, D. J. R. (2001). «Reconstruction of Wolf Sunspot Numbers on the Basis of Spectral Characteristics and Estimates of Associated Radio Flux and Solar Wind Parameters for the Last Millennium». Solar Physics. 203: 179–191. Bibcode:2001SoPh..203..179R. doi:10.1023/A:1012745612022. 
  3. ^ International Astronomical Union, Corrected sunspot history suggests climate change not due to natural solar trends, Phys.org, 7. august 2015 (hentet 20 juli 2017).