Mjølfjell Ungdomsherberge

Mjølfjell Ungdomsherberge ved Mjølfjell er et ungdomsherberge i Vestland fylke som ble innviet i 1939. Det var landets første spesialbygde ungdomsherberge.[2] Herberget ble bygget ved dugnadsinnsats av internasjonal ungdom fra over 20 land. Det ligger 130 meter fra Ørneberget holdeplass[3], ca. 37 kilometer øst for Voss og er det østre endepunktet til fylkesvei 307. Ungdomsherberget er også Rallarvegens vestre endepunkt.

Mjølfjell Ungdomsherberge
Foto: John Ivar Halvorsen
Opplysninger om hotellet
Plassering Kleivavegen 576
5706 Voss
Åpningsdato 1939
Lukningsdato 19401946
Utvikler Sigurd Stinessen
Arkitekt Johan T. Paulsen[1]
Operatør Thomas Larsen
Christian Landrø
Lasse Andresen
Antall restauranter 1
Antall rom 27
Areal 2300 m²
Hjemmeside www.mjolfjell.no

HistorieRediger

Bakgrunn og initiativtakereRediger

På 1930-tallet hadde ungdomsherbergebevegelsen fra 1909 spredt seg til flere land i Europa. I 1939 viste bevilget Stortinget 60.000 kr til bygging av Norges første ungdomsherberge, Mjølfjell Ungdomsherberge.[4]

Primus motor bak ungdomsherberget var Sigurd Stinessen. Han hadde Simon Michelet som støttespiller i Oslo; Michelet sørget for å lose byggesaken gjennom departementale instanser på rekordtid.[5] Mange enkeltpersoner og bedrifter bidro til byggingen av Mjølfjell Ungdomsherberge[6], deriblant deltok Det Bergenske Dampskibsselskab aktivt i arbeidet, fordi et slikt overnattingstilbud ville gjøre det mulig å styrke kundegrunnlaget blant mindre betalingssterke grupper.[7][8] Direktøren i damskipsselskapet, Thomas S. Falck, var styreformann for ungdomsherberget fra 1940 til 1950.

Internasjonal dugnad sommeren 1939Rediger

I 1938 startet planleggingen av ungdomsherberget etter initiativ fra og og under ledelse av Sigurd Stinessen. Han hadde nylig forlatt politikken og ville nå vie seg mer til arbeidet for ungdommens friluftsliv.

Ungdomsherbergets hovedbygning ble reist i 1939 ved hjelp av internasjonal dugnad initiert av daværende president i International Youth Hostel Federation (per 2020 heter organisasjonen: Hostelling International). Ungdommer fra over 20 nasjoner kom for å være med på dugnadsarbeidet. Det ble anlagt en egen dugnadsleir der de tilreisende bodde og spiste.[6] Lærere og elever fra Bergen Katedralskole var også sterkt engasjerte i denne «høyfjellsdugnaden» sommeren 1938 og 1939. Noen hadde også latt seg verve til å komme tilbake for å fortsette arbeidet sommeren 1940.[9][10]

 [...] Ungdomsherberget på Mjølfjell var blitt reist og nå stod der som et monument over samvirket mellom ungdom fra tyve-tredve forskjellige nasjoner. 
– Carl Olav Gram Gjesdal i Omkring kunnskapens kastanjetre : en mannsalder med Bergen katedralskole, 1978

Påsken 1940 var det første innrykk av gjester. Hovedbygningen hadde da 56 senger og 70 mennesker gjestende på herberget.

Andre verdenskrigRediger

 Men så kom altså krigen og de neste 70 gjester var besetningen på den tyske damper «Africa», som var blitt senket i Ulvik. De var av de norske styrker ført til herberget som krigsfanger, men snart skiftet rollen, tyskerne ble befridd av sine egne. 
– Sigurd Stinessen i Årbok for Bergen Turlag 1949 [11]

Under andre verdenskrig ble skipsbesetningen fra det tyske dampskipet «Africa», tatt som krigsfanger og fraktet til Mjølfjell Ungdomsherberge. Noen andre krigsfanger var også stasjonert der. Da de tyske tropper rykket frem langs jernbanelinjen i Ørneberget, ble krigsfangene oppdaget, og løslatt.

Under hele okkupasjonen var ungdomsherberget stengt.

Under et opphold for Tysklandsfanger på Hotel Bredablikk ved Fagernes i februar 1946 møtte Oswald Kristiansen Sigurd Stinessen som ansatte ham som bestyrer ved Mjølfjell Ungdomsherberge. Mars 1946 åpnet ungdomsherberget igjen.[12]

1945–1949Rediger

 
Peisestuen på Mjølfjell Ungdomsherberge i 1960-årene under «Oswald-tiden». Kunstmaler Peer Lorenz Dahls veggmalerier på venstre vegg. Oswalds etterfølger - Audun Schei - er med på bildet.

Etter krigen hadde Mjølfjell Ungdomsherberge en eventyrlig tid under bestyrerparet gjennom denne perioden, Oswald og Riwa Kristiansen.[13][14] Oswald Kristiansen var dyktig til å fremme Mjølfjell Ungdomsherberge som merkevare[trenger referanse], og en rekke utvidelser ble satt i gang i disse årene:

Sommeren 1947 fikk ungdomsherberget en statsgaranti på 200.000 kr, dessuten et lån fra Statens Hotellfond på inntil 100.000 kroner.[15]

  • I 1947 utsmykket kunstmaleren Peer Lorentz Dahl veggene i ungdomsherbergets peisestue og spisesal en utsmykning med scener fra Fridtjof Nansens liv.[16][17]
  • I 1948 stod annet byggetrinn av ungdomsherberget ferdig, med en tilvekst på 68 sengeplasser.[18]
  • I mai 1949 ga hotellfondet garantitilsagn på ytterlige 200.000 kr til utvidelse av ungdomsherberget.[19]

Innvielse i 1949Rediger

September 1949 ble det avholdt offisiell innvielse av Mjølfjell Ungdomsherberge. Grunnleggeren Sigurd Stinessen ble under innvielsen overrakt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeidet.[21][22]

 Det er initiativ, plan og seigt arbeid – og tro på fred og forståelse, som ligger bak det resultatet vi ser nå. 
– Statssekretær Helge Sivertsen ved åpningen av Mjølfjell Ungdomsherberge i 1949[21]

Nå var Mjølfjell Ungdomsherberge det mest moderne vandrehjemmet i Norge[23], med rom til 130 overnattings-gjester på herberget.[21][23]

1950- og 1960-åreneRediger

 
Alpin skitrekk med Mjølfjell Ungdomsherberge i bakgrunnen

Gjestende på Mjølfjell Ungdomsherberge hadde økte jevnt etter grunnleggelsen – og etter et naturlig opphold under krigen, var det en økende tilstrømning av turister og ungdommer til herberget i 1950- og 1960-årene.[24] I perioden 1951 til 1962 til var Høyre-politiker Kaare Meland formann for Mjølfjell Ungdomsherberget.[25][26]

I 1950-årene ble skitrekk satt opp, og i denne løypen var det stor aktivitetet til ut i 1970-årene, da anlegget måtte stoppes. Alpinvirksomheten ble etterhvert flyttet til andre steder i Voss, jf. Myrkdalen Fjellandsby og Voss Fjellheisar. I disse årene ble det også gravd ut et utendørs oppvarmet svømmebasseng.[27]. Utsprengningsarbeidet for anleggelse av svømmebassenget og skoghoggingen for anleggelse av skitrekket, ble begge deler utført ved hjelp av internasjonal dugnad, av ungdommer på sommerleir ved Mjølfjell Ungdomsherberge.[27] Det ble bygget et stort belegg, som tillot opptil 200 overnattings-gjester. Våren 1962 åpnet friluftsbassenget, som ble oppvarmet med el-kraft fra ungdomsherberget eget kraftanlegg.[14][28] Til sammenligning, fantes det i Hordaland fylke kun to små bassenger innendørs.[29]

Ungdomsherberget var populært disse årene, og man måtte gjerne ha vært på dugnad for å få plass i påsken.[30][trenger referanse]

Oswald Kristiansen ble i sin bestyrerstilling til han overtok Skulestadmo UngdomsherbergeVoss, i 1962.[12] Året etter, flyttet Riwa Kristiansen til Voss. På denne tiden begynte Bergensskolene med sine skiferier å søke mot andre mål enn Mjølfjell. Det samme skjedde med grupper av britiske vinterturister.[12] I midten av 1960-årene startet en økonomisk nedgang for herberget.

Audun Schei etterfulgte Oswald som bestyrer.

1990-åreneRediger

I 1994 ble sentralområdet med alle bygningene på Ungdomsherberget solgt til ekteparet Kåre Lie og Ruth Jørgensen. I sin eiertid utførte de et stort arbeide med herberget[31]:

  • Kraftgeneratoren ble skiftet i 1993 ,etter at kraftverket hadde vært ute av drift i en periode. Nå gikk ca. 1⁄3 av strømmen fra Kleivafoss kraftverk til Mjølfjell Ungdomsherberges eget strømforbruk, og overskuddet ble sendt ut på strømnettet til Voss E-verk.
  • Peer Lorentz Dahls veggmalerier i herbergets peisestue ble restaurert.[32]
  • Et mobilt, mindre skitrekk ble anskaffet.
  • I 1995 ble svømmebassenget gjenåpnet, etter å ha vært stengt i en lang periode. Svømmebassenget ble tettet og pusset opp, og det ble gjort mulig å varme opp bassenget for første gang på flere år.

2010-årene og til i dagRediger

I 2017 fikk ungdomsherberget godkjent sine planer om opprusting av kraftverket.[33] Etter opprustinga skulle nyanlegget ha en årsproduksjon på 4,0 GWh. Utbyggingen var kostnadsberegnet til NOK 10-11 millioner med en byggetid på 6-12 måneder.[33]

I november 2016 ble bedriften solgt av Tomord Bo Fassmark ved Seacoast AS i Bergen til tre privatpersoner som tok sikte på å drive stedet videre som ungdomsherberge.[34][35]

Ungdomsherberget på 2010-talletRediger

Per 2018 tilbyr Mjølfjell Ungdomsherberge en rekke ulike aktiviteter, som svømming (inkluderer badestamp og badstue), vannsport, jakt og fiske og rideskole om sommeren. Ungdomsherberget har 27 gjesterom med til sammen 112 senger, 1 restaurant med plass til 105 personer, 1 bar og en rekke oppholds- og konferanserom. På eiendommen er det også en styrerbolig og en hestestall. Totalarealet er på ca. 2300 m².[36][37]

ReferanserRediger

  1. ^ Omkring kunnskapens kastanjetre : en mannsalder med Bergen katedralskole. Bergen: Bergen katedralskole. 1978. s. 67–68. 
  2. ^ «Mjølfjell ungdomsherberge med eigen kraftstasjon». digitaltmuseum.no (norsk nynorsk). Besøkt 8. mars 2018. 
  3. ^ Thorstein Diesen (programleder) (12. august 1954). «Norges Statsbaner 100 år. (Prg.V) Togene ruller.». NRK. Besøkt 9. mars 2018.  35:53: Osvald Kristiansen, Mjølfjell ungdomsherberge, om ungdomsherbergets samarbeid med NSB.
  4. ^ «N.U.H.». Hardanger. 27. april 1960. s. 4. «I 1938 er det første gang et norsk kommunestyre bevilger penger til et ungdomsherberge. Kongsvinger kommune stillet rom til disposisjon for ungdomsherberget og samtidig beviglet kr. 200,00 til innkjøp av madrasser. Året etter viste statsmaktene herbergebevegelsen en pen anerkjennelse idet Stortinget bevilget kr. 60 000,00 til bygging av UH på Mjølfjell.» 
  5. ^ «Vest-Norge». NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 31. «Da viste nemlig Staten for første gang interesse for ungdomsherbergebevegelsen i økonomisk forstand ved å bevilge kr. 60.000 til bygging av dette pionerherberget. Det var mange penger den gangen, og det var i vesentlig grad professor dr. Simon Michelet å takke at man klarte å åpne for statlige midler til NUH-saken.» 
  6. ^ a b «Vest-Norge». NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 45-47. 
  7. ^ Thowsen, Atle (28. september 2014). «Thomas Scheen Falck». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 8. mars 2018. «For å nå de mindre betalingssterke deltok BDS i utviklingen av Mjølfjell Ungdomsherberge på Bergensbanen, og Falck var styreformann for herberget 1940–50.» 
  8. ^ «Vest-Norge». NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 33. «Her må en også nevne at trafikkselskaper har deltatt aktivt i reisingen av spesialbygde herberger. Dette gjelder spesielt Det Bergenske Dampskibsselskab i Bergen som har gitt betydelige lån til flere av de store spesialbygde herbergene innen Vest-Norge Krets som Mjølfjell, Geilo og Montana.» 
  9. ^ Omkring kunnskapens kastanjetre : en mannsalder med Bergen katedralskole. Bergen: Bergen katedralskole. 1978. s. 22–23. 
  10. ^ «Mjølfjell Ungdomsherberge (The International Youth Hostel at Mjølfjell)». Det Norske næringsliv. 10 : Hordaland fylkesleksikon. Bergen: Det Norske næringsliv. 1952. s. 1123–1124. Besøkt 9. mars 2018. 
  11. ^ Stinessen, Sigurd (11. november 1949). «Ungdomherberget ved Mjølfjell. Årbok for Bergen Turlag 1949»: 35. 
  12. ^ a b c Omkring kunnskapens kastanjetre : en mannsalder med Bergen katedralskole. Bergen: Bergen katedralskole. 1978. s. 233. 
  13. ^ «Vest-Norge». NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 47. «Under bestyrerparet Riwa og Oswald (Kristiansen) ble Mjølfjell UH et kjent og kjært begrep og minne for svært mange vandrere i og utenfor Europa.» 
  14. ^ a b «Mjølfjell UH får svømmebasseng». Friheten. 4. januar 1962. s. 5. 
  15. ^ Friheten 1947.08.08. Oslo. 1947-08-08. s. 6. Besøkt 8. mars 2018. «Til formål hørende under den siste kategorien ble det ved stortingsvedtak på forsommeren i år stilt statsgaranti for tilsammen 7.880.000 kroner. Garantien omfatter følgende foretak: [...] Mjølfjell Ungdomsherberge (200.000). Det siste fikk dessuten et lån av hotellfondet på inntil 100,000 kroner.» 
  16. ^ «Ung kunstner dekorerer Mjølfjell ungdomsherberge». Arbeiderbladet. 3. mai 1947. s. 8. Besøkt 9. mars 2018. 
  17. ^ Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 1 : A-G. [Oslo]: Universitetsforlaget. 1982. s. 451. ISBN 8200056899. Besøkt 9. mars 2018. 
  18. ^ NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 37. «1948: [...] I tillegg hertil sto annet byggetrinn av Mjølfjell UH ferdig med en tilvekst på 68 senger.» 
  19. ^ «Statens støtte til hoteller m. v. i Hordaland.». Hardanger. 31. mai 1949. s. 4. Besøkt 8. mars 2018. «Garantitilsagn på [...] kr. 200.000 til utvidelse av Mjølfjell Ungdomsherberge.» 
  20. ^ Til fots. 1 : Fjellruter i Sør-Norge. Oslo: Gyldendal. 1949. s. 232. Besøkt 26. mars 2018. «Mjølfjell Ungdomsherberge, 120 senger.» 
  21. ^ a b c «Mjølfjell: Innvielse av ungdomsherberge». Norsk filmrevy. NRK TV. 29. september 1949. Besøkt 8. mars 2018. 
  22. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Sigurd Stinessen». www.kongehuset.no (norsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2018. Besøkt 8. mars 2018. 
  23. ^ a b Sæbø, Per (1951). Voss: ei orientering om Vossabygdene i gamal og ny tid. Bergen: Eget forl. s. 89, 185. Besøkt 9. mars 2018. 
  24. ^ «Innledning». Mjølfjell i fjern og nær fortid : glimt fra Mjølfjell-områdets historie og Mjølfjell vels virke 1962-1995. Mjølfjell vel. 1996. s. 101. 
  25. ^ «Meland». Storting og regjering: 1945-1985. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1985. s. 495. ISBN 8257302651. «Formann i Mjølfjell Ungdomsherberge 1951–62.» 
  26. ^ «Meland, Kaare (1915-2002)». Stortinget. 9. mars 2008. Arkivert fra originalen 17. oktober 2018. Besøkt 9. mars 2018. 
  27. ^ a b «Friheten». Friheten. 20. april 1956. s. 5. «Bergen 10–4 (NTB). Til sommeren vil det bli arrangerert internasjonal arbeidsleir på Mjølfjell Ungdomsherberge i tiden fra 1. juli til 31. august. Unge menn over 18 år kan delta, det blir fem dagers arbeids uke og fri stasjon. Ungdommene skal særlig fortsette utsprengningsarbeidet til et svømmebasseng som er under bygning og skal videre hogge skog med tanke på anlegg av en skiheis.» 
  28. ^ «Vest-Norge». NUH 50 år : Landslaget for norske ungdomsherberger 1930-1980. Oslo: Landslaget for norske ungdomsherberger. 1980. s. 37. «Som en kuriositet nevnes at det ble åpnet et utendørs svømmebasseng ved Mjølfjell UH dette året. Bassenget oppvarmes med el-kraft fra herbergets eget kraftanlegg..» 
  29. ^ Utredning om svømming som obligatorisk fag i skolen. Oslo: STUI. 1960. s. 48. Besøkt 9. mars 2018. 
  30. ^ «Ungdomsherberget». Mjølfjell i fjern og nær fortid : glimt fra Mjølfjell-områdets historie og Mjølfjell vels virke 1962-1995. Mjølfjell vel. 1996. s. 63–64. 
  31. ^ Kristiansen, Oswald; Hysing-Dahl, Chr. (1992). Livet på Ungdomsherberget og Katteli i nær fortid. 
  32. ^ «Dahl, Peer». Maleri og skulptur : katalog. [Bergen]: Bergen billedgalleri. 1963. s. 72. Besøkt 9. mars 2018. «Har utført en del større dekorative arbeider, således ved Bergen Offentlige Biblioteket, Mjølfjell Ungdomsherberge og [...]» 
  33. ^ a b Rolf Tepstad (21. desember 2017). «NVE gjev klarsignal for fire småkraftverk». Hordaland (norsk): 4. 
  34. ^ Berger, Ingvild Siglen (14. april 2017). «Nytt liv på ungdomsherberget». Avisa Hordaland (norsk). Arkivert fra originalen 26. mars 2018. Besøkt 9. mars 2018. 
  35. ^ «Mjølfjell Ungdomsherberge AS – Kunngjøringer». www.brreg.no (norsk). Brønnøysundregistrene. 14. desember 2016. Besøkt 9. mars 2018. 
  36. ^ «Barndomsminne til sals». Bergens Tidende. Besøkt 6. mars 2018. 
  37. ^ Tepstad, Rolf (18. april 2016). «Mjølfjell Ungdomsherberge for sal». Avisa Hordaland (norsk). Besøkt 6. mars 2018. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

Koordinater: 60°42′9,7401″N 6°56′13,86001″Ø