Mitose

Mitose er en celledeling som fører til to identiske datterceller – lik den cellen som delte seg – og med like mange kromosomer. Dette i motsetning til meiose, hvor antallet kromosomer halveres.

Bildet forestiller mitose øverst og meiose under den tynne streken.
Merk at den cellen som kommer ut av meiosen har halvparten så mange kromosomer som de celler som kommer ut av mitosen.

Mitose kalles også vekstdeling, og skjer når en flercellet organisme vokser eller erstatter tapt eller ødelagt vev.

Når selve mitosen begynner, har allerede kromosomene i cellen kopiert seg (det skjer som et ledd i cellesyklusen). Når delingen skal starte, kondenseres kromosomene og blir 10 000 ganger kortere. Det gjør dem synlige i et lysmikroskop. De doble kromosomene stilles opp i cellens midtplan organisert av proteintråder som trekker dem på plass (mikrotubule). Kromosomene deles i to av kreftene som trekker de to delene til hver sin ende av cellen og cellen deles. Det øvrige celleinnholdet blir omtrent likt fordelt mellom de to nye cellene (dette skjer på forskjellig måte i dyre- og planteceller).

Resultatet av en mitose er to datterceller med nøyaktig de samme kromosomene og genene som morcellen, forutsatt at ingenting gikk galt under delingen og en mutasjon oppstod.

Faser

Mitose er en fase i cellesyklusen, som igjen kan deles inn i fem underfaser:^{[trenger referanse]}

• Profase – kromatin kondenseres til kromosomer, den mitotiske spindlen dannes
• Prometafase – kjernemembranet deles opp, mikrotubule vokser fra den mitotiske spindlen mot kromosomene
• Metafase – den mitotiske spindlen fester seg til kromosomene og begynner og trekke dem mot hver sin ende av cellen. Kromosomene er på dette tidspunktet på rekke og rad midt i cellen.
• Anafase – søsterkromatidene deles og trekkes til hver sin ende av cellen
• Telofase – nytt kjernemembran dannes, kromosomene går tilbake til kromatider.

Etter telofasen kommer cytokinesen, hvor cellen deles.

Profase

De duplikerte kromosomene kondenseres, det vil si at de blir kortere og tykkere. Nukleoli forsvinner. Sentrosomene beveger seg fra kjernen og mot cellepolene. Man får også dannelse av mitotisk spindel - mikrotubuli - mellom sentrosomene. Kromosomene er omgitt av små proteiner kalt kinetokorer. Disse fester seg etterhvert til mikrotubuli.

Prometafase

Kjernehylsteret brytes ned og fragmenter ligger rundt omkring i cellen. Sentrosomene er nå ved cellepolene. Kromosomene fester seg til mikrotubuli via kinetokorene. Kondenseringen av kromosomene fortsetter også i denne fasen.

Metafase

Sentromerene til kromosomene er i ekvatorialplanet. I denne fasen er kromosomene maksimalt kondensert. Mikrotubuli er ferdig festet til sentromerene. Kinetokorene på hvert søsterkromatid bindes til hvert sitt sentrosom.

Anafase

Sentromerene deler seg. Vi får to datterkromatider som trekkes mot hverandre til hver sin cellepol ved hjelp av mikrotubuli. Spindelpolene beveger seg fra hverandre.

Telofase

Kromosomene dekondenserer ved cellepolene og mikrotubuli løses opp. Kjernehylsteret gjendannes. Avsnøring av cellemembranen vil starte ved ekvatorialplanet.

Cytokinesen

Cytokinesen regnes ikke som et eget steg i mitosen. Den starter i telofase, og er vitktig for at cellene skal deles ferdig. Under cytokinesen deles cellemembranen i to ved hjelp av en ring som består av actin- og myosinfilamenter. Denne ringen snører seg rundt membranen i ekvatorialplanet, og man får dannet to datterceller med hver sin kjerne.

Eksterne lenker

• Mitose - vanlig celledeling - artikkel fra forskning.no 4.8.08
• Essential Cell Biology, 4th edition. Alberts et al. ISBN 978-0-8153-4455-1.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.