Mitokondriedonasjon

Mitokondriedonasjon eller Mitokondriell erstatning (Mitochondrial replacement, MRT), er en prøverørsteknikk der mitokondriell DNA overføres til et befruktet eller ubefruktet egg fra en annen kvinnes eggcelle. Teknologien forutsetter preimplantasjonsdiagnostikk, prøverørsbefruktning (IVF) og gentesting av kvinnene som gir egg. Teknikken kan ikke brukes på barn som allerede er født og har en uhelbredelig mitokondriell sykdom.

HistorikkRediger

I 1996 lykkes embryologen Jacqus Coheni å overføre cytoplasma som del av en kunstig befruktning. I 2001 ble teknikken brukt i forsøk i USA og Israel, og i 2016 ble 30-50 barn født rundt omkring i verden med gener fra tre personer.[1]

På 90 tallet ble 30 barn født av eldre kvinner som fikk forbedret egg-kvaliteten med nytt mitokondrium gjennom overføring av cytoplasma. Tre av disse barna fikk alvorlige sykdomer, og myndighetene stanset fremgangsmåten til kliniske studier kunne vise at metoden var trygg.[2]

Studier på aper, og på menneskelige eggceller viste i 2009 at overføring ved hjelp av andre tekninkker reduserte faren for overføring av uønskede gener. Teknikken ble ansett for lovende, og for ikke å være bevist som farlig.[3]

TeknikkRediger

Det brukes i dag i hovedsak to teknikker, maternell spindeloverføring (MST) og «pronuclear transfer» (PNT) mens en tredje teknikk «polar body transfer» (PBT) er på vei inn. MST innfører mitokondrielt DNA fra et ubefruktet egg i et befruktet egg. PNT krever to egg befruktet med spermier fra samme person, og så overføres arvestoffet fra det ene til det andre.[4]

MST er mindre etisk omstridt fordi bare ett egg befruktes. Denne metoden er imidlertid mer risikofylt, fordi det er vanskeligere å overføre kjernen i et ubefruktet egg uten at det følger med syke mitokondrier.[5]

LovlighetRediger

Teknikken ble første gang tillatt i Storbritannia 29. oktober 2015, og potensielt 150 par kan kunne få barn uten arvelige mitokondrielle sykdommer per år som følge av teknikken.[6] Det anslås at dette kan gjelde rundt 10 barn årlig i Norge.[7] Norge har per 2018 et forbud mot genetiske endringer som går i arv.[5][8]

Arbeiderpartiet gikk i april 2018 inn for å tillate mitokondriedonasjon i Norge.[9] Bioteknologirådet konkluderte i 2016 at " kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metodene nå" [10]

Etiske utfordringerRediger

Mitokondriedonasjon endrer genetikken hos barnet slik at endringene går i arv.[10] Danningen av nye eggceller påvirkes når det innføres av mitokondrielt DNA, så det kan oppstå sykdom i kommende generasjoner.[11] Mitokondrie DNA overføres fra mor til datter, men ikke fra mor til sønn, noe som reiser nye etiske spørsmål.

Genetisk endring av menneskelig embryo, å «designe babyer», er kontroversielt selv om målet er å unngå sykdom. Det er vanskelig å sette en grense for hvor mye mitokondrie-DNA det er akseptabelt å overføre. Eggdonasjon skiller mellom genetisk mor og den som føder barnet, mens mitokondriedonasjon gir et barn to genetiske mødre, der ca. 99,8% arvestoffet kommer fra den ene, mens det lille bidraget fra den andre er avgjørende for barnets liv og helse. Eggdonasjon anses av kritikere som en tryggere metode for å unngå arvelige sykdommer.[10]

Oppdelingen av foreldreskapet, mellom genetisk mor, fødemor og «mitokondriemor» gjør det vanskelig å klargjøre hvilke rettigheter og plikter det knytter seg til de ulike rollene.[12]

Mus med endret mitokondrium har vist seg å være predisponert for overvekt og autisme,[2] mens studier på rhesus-aper ikke viste dårligere helse hos de med endret mitokondrium.

Enkelte forkjempere for mitokondriedonasjon mener at å fjerne arvelige sykdommer i seg selv er en etisk handling, og at abortloven allerede tillater en form for utvelgelse av alvorlige sykdommer.[13]

ReferanserRediger