Nordlandske kirke-og skolefond var en norsk stiftelse. Stiftelsen ble opprettet i 1715 under navnet Misjonsfondet og ble forvaltet av det dansk-norske Misjonscollegiet. Hovedformålet til fondet var først og fremst å drive misjonsvirksomhet blant samene.[1]

Den 27. november 1716 overdro kongen alle sine rettigheter i Nordlandenes amt til Misjonsfondet. Misjonsfondets jordeboksrettigheter, sikt og sakefall ble forpaktet av Anders Dass, dikterprestens sønn, og forpaktningen gikk senere i arv i Dass-slekten, helt frem til 1814.[trenger referanse] I tillegg til forpaktningsavgiftene fikk stiftelsen også inntekter ved en spesiell avgift som ble lagt på alle menigheter i Norge og ved avgifter på tørrfisken i fiskeværene i Lofoten.[trenger referanse]

Stiftelsen ble ansett for å være rettighetshaver til skatter og avgifter, og eier av jordegodset med fulle beføyelser.[trenger referanse] Ved lov angående de Nordlandske Kirkers Salg av 1. august 1821 ble det besluttet at stiftelsens kirker med tilhørende jordegods skulle selges slik at stiftelsens kapital skulle omgjøres til penger. Slikt salg ble også foretatt i noen utstrekning, men ved salg av gårdsbruk ble salgsbetingelsene utformet slik at de årlige avgifter fortsatt skulle betales. Denne ordningen varte til 1939, da det ved lov ble bestemt at avgiftene skulle kapitaliseres og innløses.[trenger referanse]

Misjonsfondet omfattet opprinnelig ikke bare Nordlandenes amt, men også de danske besittelser i Karibia. Fra 1802 er navnet på den norske stiftelsen Det nordlandske kirke- og skolefond.

Da stiftsdireksjonen i Tromsø ble opprettet i 1849, overtok den bestyrelsen av stiftelsen. Oversikten over Det nordlandske kirke- og skolefonds jordegods gikk imidlertid tapt ved at jordebøkene ble arkivert i Trondheim istedenfor å bli sendt til Tromsø i 1854[bør utdypes]. Fra dette tidspunkt kom stiftelsens jordegods og jordeboksrettigheter under lokal forvaltning ved sogneprestene, og inntektene ble anvendt til kulturformål lokalt.[trenger referanse]

Fondet ble avviklet i 1972, etter at fondsmidlene var brukt opp, blant annet til gjenoppbygging av kirker og prestegårder. Fondets eiendommer ble samtidig overført til Opplysningsvesenets fond.

Misjonskassereren rediger

Misjonskassereren for det nordlandske kirke- og skolefond var en statlig embetsmann som forvaltet stiftelsen Det Nordlandske kirke- og skolefond. Straks stiftelsen var opprettet oppstod det uenighet mellom de to personene som i henhold til statuttene skulle forvalte stiftelsens verdier, trondhjemsbispen Peder Krogh og lektor Thomas von Westen. Sistnevnte var initiativtaker til den nye stiftelsen og dens første ansatte. I 1720 løste Missionscollegiet striden mellom de to: Thomas von Westen fikk forvalte hovedtyngden av stiftelsens midler, men biskop Krogh skulle få inntektene av 4 kirker og 10 storgårder i Trondenes til sitt husholdningsbudsjett.

Thomas von Westen ble altså den første misjonskasserer. Han inngikk en rekke kontrakter og forpaktningsavtaler på vegne av stiftelsen og mottok store inntekter, men noe regnskap leverte han aldri. I forbindelse med oppgjør av boet etter Thomas von Westen måtte hans enke av sine egne midler betale tilbake til stiftelsen noe av det som beviselig var blitt borte.

Etter Thomas von Westen ble en av Anders Dass' svigersønner misjonskasserer, men fra hans tid har det ikke lyktes å finne arkivmateriale. Biskop Gunnerus var den første som klarte å forene bispeembetet med misjonskassererembetet. Fra hans tid finnes det arkivmateriale både i Riksarkivet i Oslo og Gunnerusarkivet i Trondheim. Senjafogden Jens Holmboe var misjonskasserer i slutten av 1700-tallet og til sin død i 1804. En del dokumenter fra hans tid i embetet befinner seg i Riksarkivet i Oslo. Holmboe var født i Lesja og drev misjonsvirksomheten på sin egen måte: Ved kreditter og tilskudd fikk han 40 familier fra hjembygda og fra Østerdalen til å bosette seg i Målselv og Bardu og drive de onde og ugudelige finner bort. Etterkommerne etter disse østnorske kolonisatorene holder fortsatt fast ved sin gamle kultur.

Etter Holmboe overtok biskopen i det nyopprettede Hålogaland bispedømme (dengang kalt Tromsø stift) misjonskassererembetet. Biskop Krogh residerte på Alstahaug. Fra hans tid, og fra etterfølgeren, misjonskasserer Brøggers tid, er det meste av korrespondanse og jordebøker bevart. Materialet befinner seg i Statsarkivet i Trondheim.

I 1935 ble misjonskassererembetet gjort til en bistilling for skatteinspektøren i Troms.

Referanser rediger

  1. ^ Norsk historisk leksikon, 2. utgave, Oslo: Cappelen, 1995, s. 237.

Eksterne lenker rediger