Stefanusalliansen

Stefanusalliansen
Org.nummer	970276432
Grunnlagt	1967
Land	Norge
Nettsted	stefanus.no (no)

Stefanusalliansen (tidligere Misjon bak Jernteppet og Norsk Misjon i Øst) er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon med et særskilt fokus på trosfrihet. Stefanusalliansen støtter og hjelper mennesker som undertrykkes for sin tro, med særlig vekt på kristne i land der trosfriheten krenkes, og ser det som et kristent ansvar å arbeide for trosfrihet for alle.

Stefanusalliansen har ikke egne utsendinger, men arbeider i størst mulig grad gjennom lokale partnere i det enkelte land. Virksomheten er rettet inn mot Asia, Midtøsten og Nord-Afrika, samt flere av landene som tidligere var med i Sovjetunionen.

Stefanusalliansen er en tverrkirkelig, uavhengig og frivillig organisasjon. Arbeidet finansieres i hovedsak gjennom frivillige gaver.

Historie rediger

Kortversjon rediger

Stefanusalliansen ble stiftet 14. november 1967 under navnet Misjon bak Jernteppet. Organisasjonens formål var å informere om kristnes stilling i kommunistiske land, sørge for forsendelser av bibler og yte hjelp til østeuropeiske kristne som ble forfulgt for sin tro. Arbeidet ble raskt utvidet til å omfatte misjon og arbeid for trosfrihet samt elementære menneskerettigheter. Etter Jernteppets fall endret organisasjonen 1. juni 1990 navn til Norsk Misjon i Øst. Organisasjonen utvidet da sitt nedslagsfelt til også å gjelde andre land der trosfriheten krenkes. 1. januar 2012 endret organisasjonen navn til Stefanusalliansen, oppkalt etter den første kristne diakon og martyr Stefanus.

1960-tallet rediger

Den amerikanske pastoren Myrus Knutson, i American Lutheran Congregation (ALC) i Oslo, var på 1960-tallet engasjert i arbeidet mot undertrykkelse av kristne kirker i kommunistiske regimer. Søndag den 2. juledag i 1965 ankom den rumenske pastoren Richard Wurmbrand Oslo og ALC etter å ha vært fengslet, torturert og omsider sluppet løs av rumenske myndigheter i 1964. Ved hjelp av løsepenger (samlet inn av Den norske Israelsmisjon og Hebrew Christian Alliance) flyktet han først til Oslo og siden til England og USA, hvor han og familien bosatte seg. Wurmbrandt satt 14 år i rumensk fengsel, hvorav tre i isolasjon.

Wurmbrand, hans kone Bintzia (Sabine) og sønn Mihai møtte i romjulen 1965 Else Marie Skard i hjemmet til britiske Gillian Holby, mangeårig medlem av ALC i Oslo. I mai 1966 vitnet han for det amerikanske senatets Internal Security Subcommitte, der han tok av seg skjorta for åpent kamera slik at alle kunne se arrene etter tortur. Han ble kjent som «stemmen til undergrunnskirken» og gjorde mye for å fortelle om den bruale virkeligheten for mange kristne i kommunistiske land.

Wurmbrands besøk i Oslo ble startskuddet til at den norske organisasjonen Misjon bak Jernteppet ble stiftet i 1967, av Else-Marie Skard, Vemund Skard, Monrad Norderval, Gulbrand Øverbye og Anutza Moise. Intensjonen var å hjelpe kristne i Øst-Europa og Sovjetunionen som hadde det vanskelig under det kommunistiske styret.

1970- og 1980-tallet rediger

Siden 1970 har organisasjonen utgitt sitt eget blad, som nå heter Magasinet Stefanus. I 1984 startet man med en egen appelltjeneste, hvor enkeltpersoner i Norge sender appellbrev til myndighetspersoner på vegne av fengslede kristne (og andre). Appelltjenesten er fremdeles et viktig innslag i organisasjonens arbeid.

I 1989 raknet Jernteppet, og arbeidet inn mot Sovjet ble gradvis trappet ned, samtidig som arbeidet i andre land i Øst-Europa, Asia og Midtøsten ble trappet opp.

1990- og 2000-tallet rediger

I 1990 endret organisasjonen navn til Norsk Misjon i Øst, som organisasjonen het frem til 1. januar 2012, da navnet Stefanusalliansen ble tatt i bruk. I 2001 gikk organisasjonen i formelt partnerskap med den internasjonale organisasjonen Christian Solidarity Worldwide, som har hovedkontor i London. I 2003 var Stefanusalliansen med å starte opp nyhetsbyrået Forum 18 News Service. Navnet henspiller på Menneskerettighetserklæringens artikkel 18 om religionsfrihet. Byrået følger tett trosfrihetssituasjonen i Øst-Europa, Sentral-Asia og Russland.

Stefanusalliansen er del av et nordisk økumenisk nettverk for trosfrihet, NORFORB (Nordic Ecumenical Network on Freedom of Religion or Belief), formelt etablert i 2016. Sammen med NORFORB har Stefanusalliansen utarbeidet mye ressursmateriell til undervisning om trosfrihet og til rettshjelp for trosfrihet. Utviklingen av materiellet finansieres gjennom en avtale som Stefanusalliansen siden 2018 har hatt med Utenriksdepartementet, først for perioden frem til 2021, etterfulgt av en ny avtale fra 2021 til 2024.

I november 2017 feiret organisasjonen sitt 50-årsjubileum i Gamle Logen i Oslo.

Organisasjonens ledere rediger

1967–1982: Løsere organisasjonsstruktur med delt lederskap
1982–1989: Lasse Trædal (daglig leder)
1989–2002: John Victor Selle (generalsekretær)
2002–2013: Bjørn A. Wegge (generalsekretær)
2013–2017: Hans Aage Gravaas (generalsekretær)
2017–2018: Hilde Skaar Vollebæk (konstituert generalsekretær)
2018–: Ed C. Brown (generalsekretær)

Stefanusprisen rediger

Organisasjonen deler ut Stefanusprisen til en person som har markert seg som en forkjemper for menneskerettighetene generelt og for religionsfrihet spesielt.

2005: Den koptiske biskop Thomas fra Egypt
2008: Tim (Timothy) A. Peters, leder for Helping Hands Korea (Nord-Korea)
2010: Victor Biak Lian, aktivist fra Chin-folket (Burma)
2012: Samuel L. S. Salifu, kirkeleder og menneskerettighetsaktivist i Nigeria
2014: Asma Jilani Jahangir, advokat og menneskerettighetsaktivist, Pakistan
2016: Mine Yildirim og Aykan Erdemir, akademikere og menneskerettighetsaktivister, Tyrkia
2018: Saad Salloum og fader Ameer Jaje, Irak
2020: Nguyen Bac Truyen, juridisk aktivist og samvittighetsfange, Vietnam
2022: Wagma Feroz, filmskaper og aktivist, Pakistan
2024: Aiman Umarova, advokat, Kasakhstan