Miroslav Tuđman (født 25. mai 1946 i Belgrad i Jugoslavia, død 31. januar 2021 i Zagreb i Kroatia[3]) var en kroatisk politiker og informasjonsvitenskapsmann. Han var sønn av Franjo Tuđman.

Miroslav Tuđman
Født25. mai 1946Rediger på Wikidata
Beograd
Død31. jan. 2021Rediger på Wikidata (74 år)
Zagreb
BeskjeftigelseSosiolog, informatiker, politiker, informatikkviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Kroatias parlament (9th Sabor) Rediger på Wikidata
Utdannet vedSveučilište u Zagrebu
FarFranjo Tuđman
MorAnkica Tuđman
PartiKroatias sosialdemokratiske parti
Den kroatiske demokratiske union
Socijaldemokratska stranka Hrvatske
Croatian True Revival
NasjonalitetKroatia[1]
GravlagtMirogojkirkegården[2]
UtmerkelserHertug Domagojs orden (1995)
We were the first when it was needed Award (2006)
Ljubica Štefan Award (2017)
Nettstedwww.miroslav-tudjman.com Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

Tuđman vokste opp i Beograd til hans foreldre flyttet til Zagreb i 1961. Etter sin matura fullførte han i 1970 et studium ved Universitetet i Zagrebs filosofiske fakultet. Ved samme fakultet tok han i 1985 doktorgrad i informasjonsvitenskap. Der ble han i 1991 ekstraordinær og i 1998 ordinarie professor for informasjonsvitenskap.

Hans første politiske aktivitet bestod i å være med på grunnleggelsen av Hrvatska socijaldemokratska stranka (Det kroatiske sosialdemokratiske parti; i slo det seg sammen med det større Socijaldemokratska partija Hrvatske[4]), sammen med Antun Vujić. Men etter kort tid gikk han over til sin fars parti, det konservative Hrvatska demokratska zajednica (HDZ, Den kroatiske demokratiske union).

Han trakk seg for en tid tilbake fra politikken, men i 2001 var han tilbake til kommunevalget i Zagreb; da fikk hans gruppering 7,6 % av stemmene. Samme år grunnla han og Nenad Ivanković partiet Hrvatski istinski preporod (Kroatias sanne gjenfødelse), som senere samarbeidet med Ivić Pašalićs Kroatiske blokk. Ved oarlamentsvalgene i 2003 fik de imidlertid ingen mandater.

I 2009 stilte Tuđman som kandidat til presidentvalgene, men fikk bare 80.784 stemmer (4,09 %) i første valgrunde.[5]

Han gikk da atter over til HDZ, og i 2011 fikk han sete i parlamentet (Sabor), som han så beholdt til sin død.

På grunn av covid-19 var han i over en måned tilkoblet et pusteapparat, til han den 31. januar 2021 døde i en alder av 74 år.

Publikasjoner (utvalg) rediger

  • Vrijeme krivokletnika (Menedens tid), 2006, ISBN 9539989981
  • Informacijsko ratište i informacijska znanost (Informasjonskrigføring og informasjonsvitenskap), 2008, ISBN 9789531691727
  • Programirane hereze i hrvatski otpori. Pripovijest o nepoćudnim knjigama, o nepoželjnim ljudima, o prešućenim događajima i o ustrajnom otporu u doba detuđmanizacije i kriminalizacije Domovinskoga rata (Programmerte heresier og kroatiske motsetninger. En historie om uønskede bøker, uønskede mennesker, skjulte hendelser og vedvarende motstand under av av-tuđmanisering og kriminalisering av ferdrelandskrigen), 2013, ISBN 9789539561763
  • Druga strana Rubikona. Politička strategija Alije Izetbegovića (Rubikons andre bredd. Alija Izetbegovićs politiske strategi), 2017, ISBN 978-953-169-374-5
  • Haški krivolov. Analiza dokaza o ciljevima zajedničkoga zločinačkog pothvata u predmetu IT-04-74, 2019, ISBN 9789531694421

Referanser rediger

  1. ^ IdRef, www.idref.fr, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.gradskagroblja.hr, besøkt 23. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ https://www.jutarnji.hr/vijesti/hrvatska/preminuo-je-saborski-zastupnik-i-sin-prvog-hrvatskog-predsjednika-miroslav-tudman-15047056. 
  4. ^ Antun Vujić, vecernji.hr, 1. desember 2016
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2013. Besøkt 1. februar 2021. 

Eksterne lenker rediger