Åpne hovedmenyen
Minhaj-ul-Qurans moske i Enebakkveien i Oslo.
Minhaj ul Qurans internasjonale hovedkvarter.

Minhaj-ul-Quran (Koranens vei) er en internasjonal sunni-muslimsk organisasjon grunnlagt 17. oktober 1980 i Lahore, Pakistan av professor Muhammad Tahir ul-Qadri, som fremdeles leder organisasjonen. Organisasjonen har avdelinger i 100 land.[1] Dets internasjonale hovedsete befinner seg i bydelen Model Town i Lahore i Pakistan.

Organisasjonen hevder den arbeider for religiøs moderasjon, inter-religiøs dialog, og en moderat tolkning av islam med elementer fra sufismen.[1] Dens motto er fred, kjærlighet & kunnskap.

Innhold

Minhaj-ul-Quran i NorgeRediger

Organisasjonens første avdeling i Europa ble etablert i København, og den gjorde stor suksess i Danmark på 1980-tallet.[2] Etter hvert ble Qadris kassetter og videoer spredd over store deler av det norsk-pakistanske miljøet, og i 1990 åpnet den første avdelingen i Oslo. 20–30 personer startet med å leie to små rom i Tøyengata og organisasjonen fikk raskt flere medlemmer.[2] Etter hvert flyttet de til et større lokale i Enebakkveien. I februar 1999 ble avdelingen i Stavanger stiftet.[3] I 2006 var Oslo-avdelingen den tredje største barelvi-moskeen i Oslo etter Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat og World Islamic Mission.[4] I oktober 2012 ble en avdeling stiftet på Skedsmo.[5] Drammen Moské, grunnlagt i 1987, var lenge tilsluttet Minhaj-ul-Quran, men har valgt å bryte med Minhaj-bevegelsen. Minhaj-bevegelsen er siden representert i Drammen gjennom Minhaj Buskerud, som ble stiftet i mai 2016. I 2017 stod Oslo-avdelingen oppført med 2743 medlemmer.[6] Minhaj-ul-Quran har også hatt en avdeling i Kristiansand som på det meste talte 1300 medlemmer.[7]

Moskeen i Oslo har blant annet stått for den første oversettelsen av Muhammad Tahir ul-Qadris over 600 sider lange islamske domsavsigelse «fatwa mot ekstremisme og ekstreme grupper» til norsk.[8]

Organisasjonen driver flere underfora:

Politisk engasjement i PakistanRediger

Minhaj-ul-Quran skiller seg fra andre moskeer i Oslo ved å støtte det pakistanske partiet Pakistani Awami Tehreek (PAT), mens andre moskeer ikke deltar i denne typen politiske aktiviteter og i mange tilfeller sier at de ikke involverer seg i politikk. Årsaken er at dette politiske partiet, i likhet med Minhaj-bevegelsen, er grunnlagt av Muhammad Tahir-ul-Qadri.[9]

Støtte til drapsordre mot RushdieRediger

Organisasjonens grunnlegger Tahir ul-Qadri, som var en pådriver for at den islamske høyesterett i Pakistan skulle vedta drapsordre mot mennesker som vanhelliger profeten Muhammed og islamsk hellige skrift koranen, støttet ayatollah Khomeinis fatwa av 1989 som krevde at Salman Rushdie måtte henrettes for å ha skrevet en bok oppfattet som blasfemisk mot islam.[10] Da saken pågikk støttet den norske Minhaj-lederen Khomeinis dødsdom over Rushdie, og kritiserte norske myndigheter for å overhode snakke med forfatteren.[11]

Norske barn på koranskole i PakistanRediger

Ved bruk av en muldvarp som journalistisk metode avslørte Dagens Næringsliv i oktober 2004 hvordan Minhaj-ul-Quran i Oslo gjerne bistår norsk-pakistanere som vil sende barna sine tilbake til Pakistan på koranskole for å avnorskes. Daværende president i Minhaj-ul-Quran Oslo, som ellers ga uttrykk for at det er viktig med integrering og deltagelse i det norske samfunnet, viste seg villig til å ordne med en plass blant et utvalg koranskoler han anbefalte for datteren til avisens utsendte. Konfrontert med samtalen noen dager senere nektet han for hva han tidligere hadde sagt, inntil han ble opplyst om at samtalen var tatt opp.[7]

Minhaj-ul-Quran i DanmarkRediger

Organisasjonens filial i Danmark ble grunnlagt i 1987 og består av fire avdelinger.[12][13]

Avdelingene fungerer uavhengig, men med full koordinering fra Minhaj Danmark. Minhaj Denmark og alle underorganisasjoner virker i overensstemmelse med Minhaj-ul-Quran-bevegelsens forfatning i Pakistan.[13]

I 2001 ble Minhaj-ul-Quran kjent for den bredere offentligheten i Danmark da flere av medlemmene, deriblant Mona Sheikh, Babar Baig og Tanwir Ahmed, også engasjerte seg politisk i Radikale Venstre. Dette medførte at andre radikale politikere som Jette Plesner Dali, Manu Sareen og Helle Merete Brix forsøkte fånyttes å få Minhaj-ul-Quran forbudt, samtidig som organisasjonens medlemmer skulle ekskluderes av Radikale Venstre. Forsøket ble begrunnet med at grunnleggeren av Minhaj-ul-Quran har arbeidet aktivt for innførelsen av islamsk lovgivning, sharia og dødsstraff i Pakistan, og at bevegelsen arbeider for et islamsk overherredømme. Plesner Dali hevdet Minhaj-ul-Quran er så ytterligående at organisasjonens medlemmer ikke har noe å gjøre i Det Radikale Venstre.[14][15][16]

I 2003 meldte vel 130 dansk-pakistanere seg ut av organisasjonen i protest mot det de beskrev som en lukket og udemokratisk organisasjon drevet som et «one-man-show» av Tahir ul-Qadri.[7]

Den danske avisen BT skrev i 2004 om hvordan Minhaj-ul-Qurans moské i Valby i København arrangerer gjenoppdragelsesreiser, hvor dansk-pakistanske barn blir sendt på koranskoler i Pakistan.[17]

I 2006 avslørte Jyllands-Posten hvordan den danske imamen og daværende Minhaj-ul-Quran-medlem Naveed Baig oppfordret til å drepe frafalne muslimer på et filmopptak fra talerstolen i Minhaj-ul-Qurans moské under et møte i Valby i 1994, der han på dansk refererer en tale som en gjesteimam fra Pakistan holdt for tilhørerne på urdu.[18]

PengeinnsamlingRediger

Flere titalls millioner kroner ble samlet inn og overlevert sekretariatet i Lahore i 2002 da Tahir Ul-Qadri satte i gang en storstilt kampanje verden over for å skaffe midler til sitt politiske parti. I Danmark hadde Ul-Qadri fortalt at han hadde en avtale med Pakistans daværende president Pervez Musharraf om at de i fellesskap skulle danne neste regjering. Ifølge Pakistan Post[når?] samlet organisasjonen inn 2,3 millioner kroner på et døgn i Danmark alene. I Norge ble det samlet inn 2,2 millioner kroner, og i tillegg syv kilo gull. Mange medlemmer tok opp lån for å gi gaver. Ul-Qadri oppnådde aldri 60 plasser i det pakistanske parlamentet slik han hadde lovet. Partiet hans fikk bare én, som Ul-Qadri tok selv. Til Dagens Næringsliv benektet Tahir ul-Qadri at han har mottatt penger fra innsamlinger. Talsmann Ejaz Ahmed Waraich i Minhaj-ul-Quran i Oslo hevdet imidlertid at folk gir mye penger. Medlemmer selger bil, hus og tomter. Særlig på slutten av ramadan hevdes det at folk er gavmilde. Da kan innsamlingen nå 600 000 - 700 000 kroner bare på en kveld. Gavene går ikke gjennom menigheten. Fordi folk gir penger direkte til bevegelsen i Pakistan har ikke menigheten i Oslo selv oversikt.[7]

Sentrale arrangementerRediger

  • Urs Mubarak - feiring av fødselsdagen til helgenen over alle helgener, Shaykh Abdul Qadir Jilani på den 11. Rabi-al Thani.
  • Mawlid-feiring - profeten Muhammeds fødselsdag. Dagen feires i henhold til Koranen, sunna og tidligere muslimske generasjoners praksis. Året rundt arrangeres det sammenkomster hvor deltakerne blir invitert til mat og drikke og salawat (darood o salam)-resitering.
  • Zikr-samlinger - sammenkomster blir arrangert året rundt, spesielt med vekt på resitering av darood o salam (salawat, sending av fred og velsignelser over profeten Muhammed) og zikr av Allah generelt.

LovskoleRediger

De følger hanafilovskolen innenfor fiqh – islamske rettsvitenskap.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Minhaj-ul-Quran International
  2. ^ a b Kari Vogt (2008). Islam på norsk : Moskeer og islamske organisasjoner i Norge. Cappelen Damm. s. 76-77. 
  3. ^ «MQI Stavanger». Minhaj-ul-Quran International Norge. Besøkt 12. januar 2019. 
  4. ^ «Moskeer i Oslo». Dagsavisen. 11. mars 2006. Besøkt 24. februar 2019. 
  5. ^ «MQI Skedsmo». Minhaj-ul-Quran International Norge. Besøkt 12. januar 2019. 
  6. ^ «Representerer få muslimer». Dagsavisen. 3. april 2017. Besøkt 2. januar 2019. 
  7. ^ a b c d Eva Grinde, Bjørn Olav Nordahl, Sigbjørn Sandsmark (16. oktober 2004). «For en neve rupi». Dagens Næringsliv: 28–31. 
  8. ^ Nilas Johnsen (22. juni 2010). «Oslo-moské fordømmer ekstremisme i islams navn: - Selvmordsbombere blir ikke møtt av 70 jomfruer». VG: 34. 
  9. ^ «Moskeene i Oslo - en kartlegging av moskemiljøene og deres virksomheter» (PDF). Utrop. 2016. Besøkt 2. januar 2019. 
  10. ^ Audun Stølås (17. desember 1997). «Organisasjon i Oslo støtter drapsordren mot Rushdie». Dagbladet. Besøkt 2. januar 2019. 
  11. ^ Inger Anne Olsen (29. september 2011). «En moské til forargelse». Aftenposten. Besøkt 2. januar 2019. 
  12. ^ «Om MQI i Danmark». Minhaj ul Quran International Danmark. Besøkt 3. januar 2019. 
  13. ^ a b «Minhaj og de radikale». Danmarks Radio. 2001. Besøkt 3. januar 2019. 
  14. ^ Morten Rasmussen (23. oktober 2001). «Radikale vil forbyde organisation». Kristeligt Dagblad. Besøkt 3. januar 2019. 
  15. ^ «R kan ikke smide Minhaj-ul-Quran medlemmer ud». Politiken. 23. oktober 2001. Besøkt 3. januar 2019. 
  16. ^ «Støtte til islam-skepsis». B.T. 23. mai 2001. Besøkt 3. januar 2019. 
  17. ^ Mikael Børsting, Kristian Jessen (20. august 2004). «Herfra sendes små piger til koranskoler». B.T. Besøkt 3. januar 2019. 
  18. ^ Puk Damsgård Andersen (22. juli 2006). «Afsløret på video: Imam opfordrede til drab». Jyllands-Posten. Besøkt 20. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger