Mimi Sverdrup Lunden

Maria «Mimi» Sverdrup Lunden (født 13. juni 1894 i Solund, død 8. januar 1955 i Oslo) var en norsk pedagog, forfatter, oversetter, mest kjent som fredsforkjemper og ivrig i kvinnesaken.[1]

Mimi Sverdrup Lunden
Mimi Sverdrup Lunden.jpg
FødtMaria Sverdrup
13. juni 1894Rediger på Wikidata
SolundRediger på Wikidata
Død8. jan. 1955Rediger på Wikidata (60 år)
Beskjeftigelse OversetterRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Far Edvard SverdrupRediger på Wikidata
Søsken Harald Ulrik Sverdrup, Leif Sverdrup, Einar SverdrupRediger på Wikidata
Barn Siri Sverdrup LundenRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Hun flyttet med familien til Kristiania i 1908 der hun i 1912 tok examen artium og adjunkteksamen i 1918. For å avhjelpe arbeidsledigheten ble hun ble avskjediget fra sitt virke som lærerinne på Kongsberg der hun bodde med mannen Tallak Lunden som døde i 1930. Så for hun til Kristiania og var lærerinne ved Vestheim skole og Hegdehaugen videregående skole for blant andre likestillingsombud Eva Kolstad som mintes frøken Sverdrup:

«innprentet sine kvinnelige elever at piker måtte lære seg å sitte med hendene i fanget uten å gjøre noe. Ikke sy eller strikke når dere får litt ledig tid - tenk.»[2]

I hovedstaden ferdigstilte hun også en cand.philol. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1931. Som aktiv motstander av fascismen ledet hun Asylrettens venner og promoterte Carl von Ossietzkys kandidatur til Nobelprisen 1935. Etter å ha sittet to ganger i Oslo kretsfengsel under den andre verdenskrig for å ha hjulpet flyktninger, var hun mot atombomben og medlemskap i NATO. Hennes to bøker De frigjorte hender skisserer omlegging fra naturalbasert husholdsøkonomi til det industrialiserte samfunnet, mens Den Lange Arbeidsdagen tar opp den lange kamp for bedre kår i kvinneyrkene, retten til å beholde yrker for gifte kvinner, litt om husmorskoler og abort.[3]

Hennes far var prest og professor Edvard Sverdrup (1861–1923) og hun var niese til politikeren Jakob Liv Rosted Sverdrup. Mimis bror var general Leif Sverdrup (1898–1976) og hennes halvbror Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957) ble oseanograf. Hennes søskenbarn var blant andre forlagsdirektør Harald Grieg (1894–1972) og forfatter Nordahl Grieg (1902–43). Hun var mor til professor i slaviske språk, Siri Sverdrup Lunden (1920–2003) og Turi Sverdrup Bereg (1923-2017), rektor ved Barnevernskolen i Bergen.


Verv og utmerkelserRediger

UtgivelserRediger

  • Mimi Sverdrup Lunden (1931). Husmannslovgivningen i Norge, fra 1750 (Hovedfagsoppgave (cand.philol.)). Det Kongelige Frederiks Universitet.  – 57 sider
  • Mimi Sverdrup Lunden og Haakon Vigander (1937–1940). Historiske billedrekker. Aschehoug.  [Flere bind.]
  • Mimi Sverdrup Lunden, Rolv Thesen og Fredrik Christian Wildhagen, red. (1940). Hårde tider har vi døiet. Aschehoug. 
  • Mimi Sverdrup Lunden (1941). De frigjorte hender. Et bidrag til forståelse av kvinners arbeid i Norge etter 1814. Tanum.  [216 sider]
  • Wilhelm Kaurin og Mimi Sverdrup Lunden (1944). Kulturbilder: Jordbruk, sjøfart, handel, byer. Tanum.  [280 sider]
  • Mimi Sverdrup Lunden (1946). Kvinnen og maskinen. Kvinnearbeidet i støpeskjeen. N. K. L.'s forlag.  [Bind 2 av Kultur og samfunn (157 sider)]
  • Mimi Sverdrup Lunden (1948). Den lange arbeidsdagen. Tanum.  [220 sider]
  • Mimi Sverdrup Lunden (1948). Barnas århundre. Marthinussen (Bergen).  [211 sider]
  • Lise Lindbæk og Mimi Sverdrup Lunden (1949). Hellas i dag. Oslo. 
  • Elsa Ljunggren og Mimi Sverdrup Lunden (1952). Pages de France, ekstemporallesning for gymnaset. Aschehoug. 
  • Mimi Sverdrup Lunden og Lilly Kjeldås (1957). Foreningsarbeid: En håndbok. N. K. L.'s forlag. 

OversettelserRediger

  • Frances Hodgson Burnett (1937). Lille Lord Fauntleroy. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (Little Lord Fauntleroy, 149 sider)]
  • Käthe Miethe (1938). Borte bra, hjemme best. Aschehoug.  [Oversettelse fra tysk (Flucht und hemkehr, 142 sider)]
  • Anthony Hope (1940). Fangen på Zenda. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (The prisoner of Zenda, 135 sider)]
  • Lucy Maud Montgomery (1940–1941). Anne fra Bjørkly og Anne som frøken. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (Anne of Green gables)]
  • Emmuska Orczy (1941). Den røde pimpernell blir brysom / spiller opp. Aschehoug.  [Oversettelse fra engelsk (The scarlet pimpernel)]
  • Alexandre Dumas (1946–1954). Muskterenes siste bedrifter/Den sorte tulipan. Brynildsen (Bergen).  [Oversettelse fra fransk (Le vicomte de Bragelonne)]
  • Laura Kerr (1947). Doktor Elizabeth, en skildring for unge damer av Elizabeth Blackwells liv, verdens første kvinnelige lege. Oslo.  [Oversettelse fra engelsk (Doctor Elizabeth, 146 sider)]
  • Hector Malot (1948). Frendeløs. Aschehoug.  [Oversettelse fra fransk (Sans famille)]
  • Philip MacDonald (1949). Mord-labyrinten: Et kurs i oppdagervirksomhet. Bergen.  [Oversettelse fra engelsk (The maze, 220 sider)]

ReferanserRediger

  1. ^ (no) Mimi Sverdrup Lunden i Store norske leksikon
  2. ^ Ole Johan Nilsen (22.9.1984). «På tomannshånd: Likestilling krever tid». Aftenposten. 
  3. ^ «Mimi Sverdrup Lunden». NorgesLexi. [død lenke]
  4. ^ Morgenbladet. 12. februar 1937. s. 2.