Mikrokraftvarmeanlegg

Mikrokraftvarmeanlegg, eller micro-CHP (Micro Combined Heat and Power) er mindre versjon av Kraftvarmeverk beregnet til én eller flere husstander eller mindre kontorbygg, av EU definert som anlegg med maksimal elektrisk kraftproduksjon under 50 kW.[1] Reguleringen av mikrokraftvarmeanlegg er et resultat av at behovet for å erstatte mindre effektive fyrkjeler i varmeanlegg ved å kombinere strømproduksjon med oppvarming av bolig og varmtvann, såkalt kogenerasjon. Teknologien er ikke i seg selv fornybar ettersom den i stor grad baserer seg på ikkefornybare energikilder som naturgass, propan og diesel.

Teknologier

rediger

Mikrokraftvarmeanlegg kan baseres på flere ulike teknologier:

En 2008-metastudie av stirlingmotorer og dampmaskiner, sammenliknet med forbrenningsmotorer, konkluderte med at de var velegnet på grunn av høy effektivitet (over 90 % for stirlingmotorer), lave vedlikeholdskrav, tilsvarende en fyrkjele, lite lyd og vibrasjoner og lave utslipp. Gassturbin og brenselcelle ble ikke undersøkt fordi de ble regnet som mindre egnet til småskala husstandsnivå.[2]

Markedsstatus

rediger

Flest mikrokraftvarmeanlegg finnes i Japan, hvor flere enn 50.000 enheter var i drift pr 2007. De fleste er av typen Eco-Will, basert på en motor produsert av Honda.[3]

Storbritannia hadde ved utgangen av 2002 antakelig omkring 1.000 mikrokraftvarmeanlegg, primært av WhisperGen Stirlingmotorer[4] og Senertec Dachs stempelmotorer. Markedet støttes av britiske myndigheter på på flere måter, i 2005 ble skatten på slike anlegg redusert fra 17,5% til 5%.[5] Det ble regnet med at så mange som 14 til 18 millioner av Storbritannias 24 millioner husstander kunne egne seg for slike anlegg.[6] Omtalte løsninger i seinere år er Bluegen mCHP, best beskrevet som en varmtvanns-varmer med opptil 1 kW strømproduksjon. Baxi Ecogen har levert løsninger fra 2006, mens Flow mCHP er på vei ut på markedet. Det er ventet at brenselcelleteknologi vil øke effektiviteten og gi høyere andel strømproduksjon.[7]

I USA er det estimert at omkring 50 millioner husstander kan ha nytte av mikrokraftvarmeanlegg. Blant de mer kjente var Freewatt som også bygger på Hondas teknologi, en kombinert 1,2 kW generator og fyrkjele drevet av naturgass. [8]

I Norge, hvor husholdenes oppvarming domineres av strøm, har typen hatt begrenset utbredelse. Her ble i stedet fossile energikilder forbudt i boligoppvarming fra 1. januar 2020.[9] Norske Sigma Elektriske startet i 1995 utviklinga av en stirlingmotor-basert generator, men gikk konkurs i 2002 og rettighetene ble kjøpt av sveitsiske Synergy International.[10][11] Equinor inngikk i 2008 kontrakt med E.ON UK om å levere mikro-kraftvarmeteknologi gjennom EC Power til offentlig og privat sektor.[12]

Referanser

rediger
  1. ^ «DIRECTIVE 2012/27/EU on energy efficiency, Article 2(39)». eur-lex.europa.eu (på engelsk). 25. oktober 2012. Besøkt 11. august 2017. 
  2. ^ Kuhn, Vollrad et.al. 2008, «Micro-CHP: Overview of Selected Technologies, Products and Field Test Results» (PDF). Applied Thermal Engineering 28(16):2039-2048. november 2008. Besøkt 9. oktober 2024. 
  3. ^ July 17, 2007, world.honda.com: Honda’s Compact Household Cogeneration Unit Achieves Cumulative Sales of 50,000 units in Japan
  4. ^ Second generation WhisperGen micro-CHP for Britain. Power Engineering, 29. mars 2010. besøkt 9. oktober 2024.
  5. ^ cogen.org: Micro-CHP Fact Sheet Netherlands Arkivert 21. oktober 2007 hos Wayback Machine. Arkivert 2007-10-21 hos Wayback Machine Citat: "...SenerTec Dachs. Producing 5.5 kW of electricity and 12.5-kW of heat, this unit is built around an internal combustion engine. It is manufactured by SenerTec, a subsidiary of Baxi, and sold by Energie Service GelreFlevo Warmtekracht ..."
  6. ^ «fuelcellsworks.com: 13-April-2005, UK Government opens market for efficient electricity generators». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 4. januar 2008. 
  7. ^ «mCHP Micro Combined Heat and Power cost to install and un». The Renewable Energy Hub. 4. september 2024. Besøkt 9. oktober 2024. 
  8. ^ «popularmechanics.com: The Smartest Stuff: Breakthrough Product Awards 2006». Arkivert fra originalen 4. desember 2007. Besøkt 4. januar 2008. 
  9. ^ «Forbud mot fyring med mineralolje til oppvarming = 2024-10-09». Miljødirektoratet. 
  10. ^ Halvorsen, Finn (19. februar 2003). «Stirling-drømmen lever videre». Teknisk Ukeblad. Besøkt 9. oktober 2024. 
  11. ^ «Sigma Elektroteknisk A.S». Stirlingengines. Besøkt 9. oktober 2024. 
  12. ^ «Leveranse av mikro-kraftvarmeteknologi til E.ON». Equinor. 15. januar 2008. Besøkt 9. oktober 2024. 

Eksterne lenker

rediger