Mikis Theodorakis
Mikis Theodorakis (Μίκης Θεοδωράκης; født 29. juli 1925, død 2. september 2021) var en gresk komponist og politiker. Han har flere ganger hatt stillingen som direktør for gresk kringkastings symfoniorkester og kor.
| Mikis Theodorakis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1925[1][2][3][4] Khios[5][6] | ||
| Død | 2. sep. 2021[7][8][9][10] (96 år) Athen[11] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris, Konservatoriet i Aten[6] |
||
| Ektefelle | Myrto Altinoglou (1953–2021)[15] |
||
| Søsken | Giannis Theodorakis[16] |
||
| Barn | Giorgos Theodorakis, Margarita Theodorakis |
||
| Parti | Forenede demokratiske venstre, Forenede venstre, Hellas' Kommunistiske Parti |
||
| Nasjonalitet | Hellas |
||
| Gravlagt | Galatas Chanion gravlund[17][18] |
||
| Medlem av | ELAS, Akademie der Künste der DDR, Akademiet i Aten |
||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
kommandør av Æreslegionen
storoffiser av den luxemburgske Fortjenstordenen Lenins fredspris (1983) BAFTA Award for beste filmmusikk (1970) (verk: Z) Lenin Komsomol-prisen æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv æresdoktor ved universitetet i Salzburg æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki Vennskapsordenen æresmedlem i akademiet i Aten (2013)[19] æresdoktor ved Universitetet i Montréal æresdoktor ved Universitetet i Istanbul | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera, symfoni, laïkó, éntekhno, vokalmusikk | ||
| Instrument | Fiolin, piano | ||
| Aktive år | 1943–2009 | ||
| Plateselskap | Folkways Records, Philips, EMI, United Artists Records, Polydor Records, RCA Victor | ||
| Innflytelse | Igor Stravinskij, Dmitrij Sjostakovitsj, Sergej Rakhmaninov | ||
| Nettsted | https://www.mikistheodorakis.gr/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Notable verk | |||
| Zorba, Axion Esti, Mauthausen Trilogy, Pneumatiko Emvaterio | |||
| Signatur | |||
 | |||
Theodorakis ble født på øya Khíos. Faren var fra Kreta og moren fra Lilleasia. Han var en periode sterk kandidat til å bli president i Hellas, men mente selv at han var for gammel til embedet.[trenger referanse]
Som barn lærte han seg å skrive musikk, selv om han ikke hadde tilgang til instrumenter.[trenger referanse] Etter å ha flyttet til det greske fastlandet fikk han sine første musikktimer i Pyrgos og Patras. I Tripolis grunnla han et kor, og som 17-åring ledet han sin første konsert.
Under andre verdenskrig var han aktiv i motstandsbevegelsen, og han ble tatt til fange og torturert. Under den greske borgerkrigen deltok han ikke i stridshandlingene. Han studerte på den tiden ved Athens musikkonservatorium under Philoktitis Economidis, og senere ved konservatoriet i Paris under Olivier Messiaen. Tiden i Paris påvirket hans skaperkraft sterkt,[trenger referanse] og blant annet dirigerte han under Eugène Bigots ledelse.
Hans første symfoni, Concerto for piano, første suite, første symfoni, ble svært godt mottatt internasjonalt. Han vant gullmedaljen ved musikkfestivalen i Moskva i 1957.
Han vendte omkring 1960 tilbake til Hellas og begynte å eksperimentere med tradisjonell gresk musikk. Hans sangsyklus Epitaphios, bl.a. sunget inn på plate av Nana Mouskouri i 1960, regnes som starten på en kulturell revolusjon.[trenger referanse] Med andre verker basert på gresk og internasjonal poesi ga han gresk musikk en ny status på verdensscenen, og ble gjennomgående genierklært av musikkritikere.[trenger referanse]
I 1963 grunnla han Lambrakis demokratisk ungdom, og ble leder for denne venstreorienterte politiske bevegelsen. I 1964 ble han valgt inn i det greske parlamentet. Da juntaen tok makten i 1967 gikk han under jorden og grunnla Patriotisk front. Under Oberstregimet ble det etter Dekret nr. 13 forbudt å spille eller høre på hans musikk.[trenger referanse] Han ble arrestert og forvist til Zatouna sammen med sin kone Myrto og deres to barn Margarita og Giorgos. Senere ble han internert i en arbeidsleir i Oropos. En internasjonal solidaritetsbevegelse ledet av musikere som Leonard Bernstein og Harry Belafonte engasjerte seg sterkt i hans sak, og påvirket oberstene til å løslate ham og sende ham i eksil i 1970.
I eksiltilværelsen fortsatte han å arbeide mot juntaen, og for en samling av motstandsbevegelsen. Han holdt omkring tusen konserter i forskjellige land til støtte for kampen mot diktaturet.[trenger referanse]
Juntaen kollapset i 1974, og Hellas ble en demokratisk republikk. Theodorakis vendte hjem i triumf, og var aktiv både som komponist og som politiker.
Senere årRediger
Theodorakis representerte kommunistpartiet, som han senere forlot, i parlamentet fra 1981 til 1986.
I 1983 ble Theodorakis tildelt Lenins fredspris av Sovjetunionen.
Fra 1989–1993 satt han igjen i parlamentet, men denne gangen for det konservative Nytt demokrati.
Fra 1990 til 1992 var han statsråd i Konstantin Mitsotakis' regjering.
I 1996 fremførte Theodorakis to konserter i Norge, i Saudahallen i Sauda.
I 2004 oppsto det sterk debatt omkring Theodorakis etter at han sammenlignet israelsk politikk i de okkuperte områdene med nazisme.[trenger referanse]
I 2006 engasjerte Theodorakis seg mot at Europarådet skulle fordømme forbrytelsene begått av Sovjetunionen og andre kommunistiske diktaturer.[trenger referanse]
Han protesterte mot reformene Hellas igangsatte for å motta økonomisk støtte fra EU i perioden fra 2010 til 2015.[20]
ReferanserRediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikis-Theodorakis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id theodorakis-mikis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Теодоракис Микис, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b dspace.mmb.org.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Reuters, «"Our Mikis has gone": 'Zorba the Greek' composer Theodorakis dies at 96», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Austria Press Agency, «Griechischer Komponist Mikis Theodorakis gestorben», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kathimerini, «Πέθανε ο Μίκης Θεοδωράκης», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proto Thema, «Πέθανε ο Μίκης Θεοδωράκης», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ LiFO, «Πέθανε ο Μίκης Θεοδωράκης. Ένας μεγάλος Έλληνας.», utgitt 2. september 2021, besøkt 2. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 82362, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ B.R.A.H.M.S., BRAHMS artist ID mikis-theodorakis, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0026269, besøkt 15. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sansimera.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.rizospastis.gr, besøkt 25. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kathimerini, «Μίκης Θεοδωράκης: Την Πέμπτη στον Γαλατά Χανίων η κηδεία», utgitt 5. september 2021, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ CNN Greece, «Μίκης Θεοδωράκης: Στον Γαλατά Χανίων η ταφή του μεγάλου μουσικοσυνθέτη», utgitt 4. september 2021, besøkt 9. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academyofathens.gr[Hentet fra Wikidata]
- ^ «'Our Mikis has gone': 'Zorba the Greek' composer Theodorakis dies at 96» (engelsk). Reuters. 2. september 2021. Arkivert fra originalen 3. september 2021. Besøkt 5. september 2021.
Eksterne lenkerRediger
- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Mikis Theodorakis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikis Theodorakis på Internet Movie Database
- (sv) Mikis Theodorakis i Svensk Filmdatabas
- (da) Mikis Theodorakis på Filmdatabasen
- (da) Mikis Theodorakis på Scope
- (fr) Mikis Theodorakis på Allociné
- (en) Mikis Theodorakis på AllMovie
- (en) Mikis Theodorakis hos The Movie Database