Mikhail Marátovitsj Fridman (født 26. juni 1963) er en russisk forretningsmann. Han ble født og vokste opp Lvov i nåværende Ukraina (der foreldrene bor)[2] og kom til Moskva for å studere ved Instituttet for metall i 1980-årene.

Mikhail Fridman
FødtМихаил Маратович Фридман
21. apr. 1964[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Lviv
BeskjeftigelseGründer, bankier, ingeniør, russisk oligark Rediger på Wikidata
Utdannet vedNational University of Science and Technology (–1986)
NasjonalitetSovjetunionen
Russland
Israel
Medlem avDen russiske føderasjonens første offentlige kammer

Fridman eier over førti prosent av aksjene i Alfagruppen. Blant foretakene han er deleier i gjennom Alfragruppen, er teleselskapene MegaFon og VimpelCom. Ifølge Forbes er han Russlands tredje rikeste mann, med verdier for 12,7 milliarder amerikanske dollar ( i 2010).[3] Fridman var en av de såkalte «oligarkene» (eller «syv bankmenn») som hjalp Boris Jeltsin med å bli gjenvalgt i 1996.[4] Ifølge Bloomberg er han blant verdens 200 rikeste og ifølge Sunday Times den 11. rikeste i Storbritannia (der han tildels bor).[2]

Politisk engasjement og jødisk aktivisme rediger

I 2005 ble Fridman medlem av en statlig russisk komité (Общественная палата Российской Федерации) som holder oppsyn med Russlands parlament og regjering.[5] Samme år etterfulgte han Sergej Karaganov som Russlands representant i den amerikanske tenketanken CFR.[6]

Fridman støtter aktivt opp om jødiske initiativer i Russland og Europa. I 1996 deltok han i grunnleggelsen av Russlands jødiske kongress (Российский еврейский конгресс) og sitter nå i styret til denne organisasjonen.[7] Han er en sjenerøs økonomisk bidragsyter til organisasjonen European Jewish Fund, som bekjemper antisemittisme, antisionisme, jødisk assimilering og europeisk nasjonalisme.[8]

Konflikter med Telenor og BP rediger

Alfagruppen og Telenor har lagt i rettsstridigheter over hele verden, og Fridman omtales som «Telenors erkefiende».[9] Ifølge amerikanske ambassadenotater som er lekket via WikiLeaks, har BP kjempet mot Fridman om kontrollen i oljeselskapet TNK-BP. BPs ledere følte at Fridman hadde Russlands politiske lederskap med på laget: «Enten det, eller Mikhail Fridman styrer landet».[10]

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Michail Fridman, Munzinger IBA 00000028523, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dagens Næringsliv, 28. februar 2022, s.14.
  3. ^ «The World's Billionaires», Forbes, 2010.
  4. ^ Galeotti, Mark (24. juli 2019). «Boris Johnson's Russian Oligarch Problem». Foreign Policy (engelsk). Besøkt 15. august 2019. 
  5. ^ Petr Kopecký, Political Parties and the State in Post-communist Europe (London: Routledge, 2007).
  6. ^ International Advisory Board, Council of Foreign Relations, 2008.
  7. ^ David Singer, Lawrence Grossman, eds., American Jewish Year Book 2003 (New York: American Jewish Committe, 2003), p. 556.
  8. ^ Hjemmesidene til European Jewish Fund.
  9. ^ Inge Berge, Nils-Fredrik Collett Vogt notis Arkivert 5. februar 2011 hos Wayback Machine., NA24.no, 17.01.2011.
  10. ^ Espen Bjerke, notis Arkivert 24. januar 2011 hos Wayback Machine., DN.no, 22.01.2011.


Eksterne lenker rediger