Mike den hodeløse kyllingen

«Mike, den hodeløse kyllingen» (engelsk: «Mike the Headless Chicken») (levde fra april 1945 til mars 1947) var en hane av den amerikanske hønserasen wyandott som ble kjent for å leve videre i 18 måneder etter å ha fått hodet stort sett hogd av. Selv om det var mange som mente dette var noe lureri, tok eieren fuglen til University of Utah i Salt Lake City for å få bekreftet at det var sant. Fortellingen om Hodeløse Mike er fortsatt en populær historie,

Halshoggingen

Den 10. september 1945 hadde bonden Lloyd Olsen fra Fruita i Colorado sin svigermor på middag og hans hustru sendte ham ut etter en kylling. Olsen valgte en fem og en halv måned gammel hanekylling som ble kalt for Mike. Da han la kyllingen på hoggestabbe, klarte han å delvis bomme på halspulsåren og etterlot et øre og det meste av hjernestammen intakt.

Til tross for Olsens kludrete håndverk med øksen var Mike, nå uten hode, fortsatt i stand til å balansere på en pinne og vakle noe klumsete rundt, faktisk forsøkte han også å pusse fjærene og gale som andre haner, skjønt han greide ingen av delene. Da fuglen fortsatt levde den neste dagen, besluttet en stadig forbauset Olsen å vise Mike omsorg. Han matet den med en blanding av melk og vann via en dråpeteller, og dessuten matet han den med små maiskorn.

Da Hodeløse Mike vente seg til sin nye og uvanlige kropp, kunne han lett komme seg opp på den høyeste pinnen i hønsehuset uten å falle. Når han forsøkte å gale, var han dog langt mindre imponerende og besto av en gurglende lyd i strupen. Hodeløse Mike tilbrakte også mye tid med å pusse fjærene, og forsøkte å plukke korn med nakken.

Berømmelse, død og ettermæle

Greg Williams' framstilling av Wikipedias engelske versjon av denne artikkelen, i kombinasjon med en annen pussig artikkel, «Why did the chicken cross the road?»

Så snart Hodeløse Mikes berømmelse var etablert begynte han en karriere i turnere i sideshow, som var tilleggattraksjoner på sirkus, omreisende tivolier eller fornøyelsesparker i USA. Slikt ble også kalt for freak show («misfostershow»), da det ofte var rare mutasjoner som eksempelvis en kalv med to hoder og lignende ting som folk betalte for å se. Hodeløse Mike ble også fotografert av et dusin magasiner og aviser, og ble framstilt i Time og Life.

Hodeløse Mike ble utstilt for publikum for en billett på 25 cent. På høyden av sin popularitet tjente kyllingen rundt 4 500 dollar for sin eier hver måned og skal ha blitt verdsatt til opptil 10 000 dollar. Andre forsøkte å gjenta Hodeløse Mikes suksess, men det viste seg vanskelig å få en kylling uten hode til å leve.

Også Hodeløse Mike møtte til sist sin skjebne i mars 1947 på et motell i Phoenix på veg hjem fra turne. Midt på natten begynte Mike å hoste, og da ekteparet Olsen i et uoppmerksomt øyeblikk hadde glemt pipettene dagen i forvegen og som de pleide mate og rense svelget hans med, var de ikke i stand til redde Mikes liv. Lloyd Olsen påsto at han hadde solgt fuglen, noe som førte til ryktene om at han fortsatt turnerte rundt om i USA, et rykte som først døde ut så sent som i 1949. Andre kilder mener å fortelle at kyllingens hardt ødelagte luftrør ikke greide å ta til seg luft nok til puste og av den grunn hostet seg til døde.

Det ble avgjort at øksen hadde feilet på å treffe halsarteriene og at en levret klump hadde hindret at Hodeløse Mike blødde i hjel. Selv om det meste av hodet var ødelagt var det meste av hjernestammen og et øre fortsatt igjen. Siden de grunnleggende kroppsfunksjonene, som puste, hjertebanking, og videre, fortsatt var virksomme, foruten også de andre reaksjonsevnene som ble kontrollert av hjernestammen, kunne Hodeløse Mike være i stand til å leve relativt godt.

Mike den hodeløse kylling er i dag en særskilt institusjon i Fruita i Colorado hvor en årlige «Mike the Headless Chicken Day» blir feiret den tredje helgen i mai, en festlighet som begynte i 1999. Begivenheter som blir holdt er blant annet kappløpet «5K Run Like a Headless Chicken Race», kasting av egg, «Sett hode på kyllingen», «Chicken Cluck-Off», og «Kylling-Bingo», hvor tilfeldige kyllingekskrementer velger numrene etterhvert som de havner på et nummerert rutenett. Det er også blitt skrevet en sang om Hodeløse Mike av en musikkgruppe med det treffende navnet Radioactive Chickenheads.

Litteratur

• Reiter, Amy (1999): «Mike the Headless Chicken more popular than Clinton», artikkel hos Salon.
• Furneaux, Charles; Diefenbach, Gregory; Lewis, Mark (produsenter) (2001): The Natural History of the Chicken. [Video]. PBS Home Video.
• Silverman, Steve (2001): Einstein's Refrigerator: And Other Stories from the Flip Side of History. Kansas City, Missouri: Andrews McMeel Publishing. ISBN 0740714198.

Eksterne lenker

• «Mike the Headless Chicken», egen nettside for byen Fruita
• «Mike the Headless Chicken» Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine. hos The Straight Dope
• «Mike the Headless Chicken» Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine. at Life
• «A True Story Of One Bird's Will To Live», med bilder