Mikael Kerularius
Mikael Kerularius (gresk: Μιχαήλ Α΄ Κηρουλάριος; født ca 1000 i Konstantinopel, død 21. januar 1059 var) patriark av Konstantinopel fra 25. mars 1043 til 2. november 1058[4]. Han spilte en viktig rolle da den ortodokse og katolske kirken skilte lag i 1054.
| Mikael Kerularius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1005[1] Konstantinopel[2] | ||
| Død | 21. jan. 1059 Konstantinopel[3] | ||
| Beskjeftigelse | Presbyter | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
Biografi rediger
Mikael Kerularius ble ordinert til prest i meget ung alder.
Patriark - strid med Vestkirken rediger
I 1054 gikk han som patriark i Konstantinopel inn i en strid med pave Leo IXs utsending om noen religiøse skikker som i mange århundrer hadde vært forskjellige i Vest- og i Øst-kirken. Det gjeldt fremfor alt bruken av usyret brød i eukaristien. Men striden tok også opp andre stridspunkter, som den vestlige bruk av leddet filioque i en sentral trosbekjennelse.
De pavelige utsendinger under ledelse av Humbert de Silva Candida ekskommuniserte ham,, og han ekskommuniserte da til gjengjeld dem. Dette utløste det store skisma. Det avsluttet samarbeidet mellom (den bysantinske) keiser og paven, og til at etterfølgende paver allierte seg med normannerne på Sicilia mot bysantinerne.
Patriark - strid med keisere rediger
Under keiserinne Theodoras kortvarige styre (11. januar 1055 til 30. august 1056) intrigerte patriark Mikael mot tronen. Michael Psellus skriver at forholdet mellom dem til å begynne med var hjertelig, men straks Theodora besteg keisertronen ble det annerledes. Mikael fant det utålelig at riket ble regjert av en kvinne, og om dette emne talte han helt fritt.[5] Historikeren mener å vite at Theodora ville ha avsatt Mikael for hans åpne motstand og avvisning dersom hun hadde levd lenger.
Kerularius hadde en rolle ved forhandlingen som endte med at keiser Mikael VI Stratiotikos abdiserte. Han overbeviste ham om å trekke seg tilbake den 31. august 1057, til fordel for den opprørske general Isak Komnenos, som hæren hadde gått inn for den 8. juni[6]. Keiseren fulgte patriarkens råd og ble munk i et kloster.
Patriark Mikael lå snart etter også i strid med keiser Isak I Komnenos, som hadde beslaglagt en del kirkelig eiendom. Han ble beskyldt for å bruke gamasjer i purpur, noe som det bare tilkom keiseren å gjøre. Kanskje hadde han også forsøkt å hjelpe sin slektning Konstantinos Dukas til keiserverdigheten.
Etter keiserlig anordning i 1058 ble han arrestert og ført i eksil til Prokonnesos. Idet han nektet å takke av som patriark, forfattet Mikael Psellos et skrift som i stor detalj beskyldte ham for heleri og for forræderi. Keiser Isak planla å anklage og avsatte Mikael, men før det kom så langt, døde den forviste patriark.
Litteratur rediger
- John Julius Norwich, Bysants' historie, Pax Forlag A/S, 1997
- Jean-Claude Cheynet: Pouvoir et contestations à Byzance (963–1210) (= Publications de la Sorbonne. Série Byzantina Sorbonensia. Bd. 9). Reimpression. Publications de la Sorbonne Centre de Recherches d'Histoire et de Civilisation Byzantines, Paris 1996, S. 51–52 Nr. 50, S. 64 Nr. 73, S. 70 Nr. 81.
- F. Tinnefeld: Michael I. Kerullarios, Patriarch von Konstantinopel (1043-1058), in: Jahrbuch der Österreichischen Byzantinistik 39 (1989) 95-127.
- Hans Thurn (utg.): Das Zeitalter der Makedonischen Dynastie, Teil l: Ende des Bilderstreites und makedonische Renaissance, nach dem Geschichtswerk des Johannes Skylitzes. Byzantinische Geschichtsschreiber 15, Graz 1983, 644.
- (de) Georgios Fatouros: «Michael I. Kerullarios» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 5, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-043-3, sp. 1447–1450.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Cærularius - Catholic Encyclopedia article
- ^ Michael Psellus, Bysantinska porträtt, Forumbiblioteket, s. 181.
- ^ John Julius Norwich, Bysants' historie, Pax Forlag A/S, 1997, s. 254