Mihai Horia Botez
Mihai Horia Botez (født 18. november 1940, død 11. juli 1995) var en rumensk matematiker, diplomat og anti-kommunistisk dissident som etter Revolusjonen i 1989 ble Romanias ambassadør til FN, og til De forente stater.
| Mihai Horia Botez | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. nov. 1940[1] București[1] | ||
| Død | 11. juli 1995[2] (54 år) Elias sykehus[3] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, menneskerettsaktivist, diplomat, politiker, politisk aktivist, dissident | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i București | ||
| Ektefelle | Mariana Celac[4] | ||
| Parti | Det rumenske kommunistpartiet (1970–1984) | ||
| Nasjonalitet | Romania | ||
Botez var utdannet ved Universitetet i București (Matematikkfakultet), der han bl. a. hadde Octav Onicescu som lærer. Han arbeidet først som forsker, var deretter førsteamanuensis ved institutt for kybernetikk, økonomisk statistikk og forskning ved det samfunnsøkonomiske instituttet ASE (1967) og senere lektor ved Matematikkfakultetet, Instituttet for statistikk og sannsynlighetsregning og professor (1970).[5][6][7][8]
Biografi rediger
I 1967 ble han utnevnt til direktør ved det såkalte Sentret for prospektiv forskning. Han forsvarte sin doktoravhandling i en alder av 26 år ved Det rumenske akademis Senter for matematisk statistikk, under veiledning av professor Gheorghe Mihoc.[9][10]
Mellom 1974 og 1977 var han direktør ved CEPECA- Det internasjonale senter for fremtids- og utviklingsstudier sponset til å begynne med av FN.
I 1976 var han i noen måneder gjesteforsker ved Woodrow Wilson International Center for Scholars i Washington, DC.[11]
I 1977 mistet han sin stilling som direktør og universitetsforeleser på grunn av at han hadde uttrykt misnøye mot regimet til Nicolae Ceaușescu.
I 1979 utarbeidet han et såkalt «Memorandum av de rumenske intellektuelle» som ble lest opp på Radio Free Europe og publisert i det franske magasinet La Nouvelle Alternative.
I 1985 [6] (eller 1986[12]) deltok han på «Den europeiske kongressen for kultur» i Madrid, Spania.[13]
I 1987, etter at det franske magasinet L'Express publiserte et intervju med ham der han kritiserte situasjonen i Romania, ble han straffet ved å bli utnevnt til direktør av et databehandlingssenter i provinsbyen Tulcea.[14]
Han fikk politisk asyl i 1988 i USA[6], der han var med et stipend, og etter det arbeidet han på en rekke akademiske institusjoner, så som Stanford University, Indiana University, Woodrow Wilson International Center for Scholars (september-oktober 1988).[15][16]
Etter Revolusjonen i 1989, var han Romanias ambassadør til FN (1992-1994) [17] og til USA (1994).
Han døde av indre blødninger som følge av skrumplever.[10][16]
Hans første kone var arkitekten Mariana Celac. Han giftet seg i USA med Magda Sichitiu (som endret sitt navn til Magda Botez).[18]
Bøker rediger
- Scrisori către Vlad Georgescu, Editura Fundațiior Culturale Române, 2003
- Românii despre ei înșiși, Editura Litera, 1992
- Însemnări despre Ion Barbu, Editura Fundațiior Culturale Române, 1999
- Editura Fundațiior Culturale Române, Editura Fundațiior Culturale Române, 1994
- Lumea a doua - introducere în comunismologia structurală, Editura DU Style, 1997
Æresbevisninger rediger
- I București er en skole oppkalt etter ham.[19]
- Æresborger av Monticello, Arkansas[20]
Referanser rediger
- ^ a b www.observatorcultural.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catavencii.ro[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.co.jp[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aspera. «memoria.ro - bibliotecă digitală de istorie recentă». Memoria.ro. Besøkt 6. august 2017.
- ^ a b c Mihai Botez: "Să găsim căile prin care intelectualii pot să devină independenți" Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine., Viorica Oancea, România literară - anul 2007, numărul 27, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ «Mihai Botez, disidentul solitar — ACUM.TV». www.acum.tv (rumensk). Besøkt 6. august 2017.
- ^ Cazul Mihai Botez (drept la replică) Arkivert 8. august 2016 hos Wayback Machine., 7 septembrie 2010, Viorica Oancea, Revista 22, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ 30 DE ANI CU MIHAI BOTEZ Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine., Solomon Marcus, România literară - anul 2000, numărul 15, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ a b Lumea exilului (II), Constantin Eretescu, Observator cultural - numărul 122, iunie 2002, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ Despre Mihai Botez și disidența românească Arkivert 11. august 2016 hos Wayback Machine., Viorica Oancea, România literară - anul 2010, numărul 47, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ Despre disidența românească și despre vinovata noastră îndelungă tăcere Arkivert 8. august 2016 hos Wayback Machine., 7 decembrie 2010, Viorica Oancea, Revista 22, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ Nicolae Manolescu, Cuvânt înainte la „Scrisori către Vlad Georgescu”, Ed. FCR, București, 2003
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 14. juni 2016.
- ^ «Romanian Ambassador To The U.s.». tribunedigital-chicagotribune (engelsk). Besøkt 6. august 2017.
- ^ a b «Mihai Botez, Romanian Envoy, Dies». 12. juli 1995. Arkivert fra originalen 18. oktober 2016. Besøkt 6. august 2017.
- ^ MAE
- ^ Lungul drum spre Pulitzer, 19 martie 2010, Carmen Dragomir, Jurnalul Național, accesat la 22 ianuarie 2014
- ^ http://wikimapia.org/143841/ro/Scoala-Generala-Nr-87-Mihai-Botez
- ^ «Un răspuns la „cazul Mihai Botez“». Observator Cultural (rumensk). Besøkt 6. juni 2020.
Litteratur rediger
- "Mappe av en dissident" (på rumensk)
- Om Mihai Botez og rumensk dissidens Viorica Oancea, Romania-literara - 2010, nr. 47 (på rumensk)
Eksterne lenker rediger
- Mihai Botez, den ensomme dissident, 18. november 2009, Vladimir Tismaneanu, Evenimentul zilei (rumensk)
- Mihai Botez. Henrettelsen av Mihai Botez. Dissidenten som ble sikkerhetspolitiagent Gabriel Andreescu, Observator Cultural - nummer 656, januar 2013 (rumensk)