Midtlinjeskift er sjelden tilstand hvor hjernens oppfattelse av kroppens senterlinje skiftes mot enten høyre, venstre, opp eller ned, og etterhvert resulterer i en rekke synsforstyrrelser.[1] Som regel er midtlinjeskiftet et resultat av en kraftig hjernerystelse, et slag eller nakkesleng i forbindelse med bilulykker, men man kan være uheldig og få et midtlinjeskift bare ved å få en hard fotball i bakhodet.[2] Man er mer utsatt dersom slaget skjer i nær tilknytning til synsbarken i hjernen (visuell cortex) hvor hjernens synsbehandling foregår.[trenger referanse]

Midtlinjeskift ble oppdaget og kartlagt av den amerikanske optometristen William Padula.

Mekanismer rediger

Pasienter med midtlinjeskift vil ofte være konstant svimle og fortelle at synet deres virker uklart og tåkete, selv om vanlige synstester vil vise at man har helt perfekt syn. Årsaken til at pasientene opplever synet som uklart er at sidesynet ikke lenger sammenfaller med skarpsynet. Midlinjeskiftet skyldes en skade i den ene av de to hjernehalvdelene hvor behandling av informasjonen fra sidesynet skjer. Hvor stor skaden er sammenfaller med hvor kraftig skiftet mot siden blir, og ettersom sidesynet er en svært viktig komponent for kroppens balanse vil uoverensstemmelsen mellom de to synsinntrykkene gjøre at pasienter som regel «lener seg bort» fra den skadde siden.

Symptomer rediger

  • Svimmelhet og kvalme.[1]
  • Dårlig kroppsholdning, balanse og gange.[3] Pasienten kan eksempelvis lene seg bak på helene, fremover eller mot den ene siden når den går, står eller sitter.[4]
  • Mange pasienter vil hevde at horisonten ikke er vannrett,[3] at gulvet er skjevt[4], at vegger er skjeve[3] eller at stillestående objekter ser ut til å bevege seg.[1]
  • Dårlig koordinasjon.[4]

Behandling rediger

Midtlinjeskift kan behandles av optometrister ved hjelp av spesielt tilpassede yoked-prismebriller som midlertidig endrer hjernens oppfatning av midtlinjen tilbake til det som faktisk er midten av kroppen. Av og til må man kombinere bruken av prismebrillene med synstrening, og prismebrillene må kanskje tilpasses etterhvert som pasienten blir bedre.

Noen pasienter merker rask forbedring bare ved å ta på seg prismebrillene, og vil fremdeles ha effekt en god stund etter at brillene tas av. Slike pasienter kan etterhvert gå i lengre og lengre perioder uten å bruke brillene, og ha god effekt. Andre merker liten forandring, og må i tillegg trene mye i flere måneder for at midtlinjen skal skiftes tilbake og synet bli bra igjen.

Få optometrister kjenner til midtlinjeskift, og bare en håndfull optometrister i USA utdannes i det. Det finnes likevel eksempler på norske optometrister som har forsøkt å behandle tilstanden ved å følge de samme metodene,[5] og i noen tilfeller har dette gitt svært gode resultater.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger