Michelangelos David

skulptur av Michelangelo

David, skulpturert av Michelangelo Buonarroti, er betraktet som et mesterverk innen italiensk renessanseskulptur[2][3] og ble skapt i tidsrommet fra 1501 til 1504. Med en høyde på 5,17 meter var David den første kolossale marmorstatuen laget i tidlig moderne tid etter den klassiske antikken, en presedens for 1500-tallet og utover. David ble opprinnelig bestilt som én av en serie statuer av tolv profeter som skulle plasseres langs taklinjen til østenden av katedralen i Firenze (Duomo di Firenze), men ble i stedet plassert på det offentlige torget foran Palazzo della Signoria, sete for den borgerlige regjeringen i Firenze, hvor den ble avduket 8. september 1504. I 1873 ble statuen flyttet til Galleria dell’Accademia i Firenze, men i 1910 ble erstattet på det opprinnelige stedet av en kopi.

Michelangelos David
KunstnerMichelangelo
Sjangerbilledhuggerkunst
År 1500-årene (Julian) (1501 (Julian); 1504)[1]
Dimensjoner434 centimeter × 199 centimeter cm
PlasseringGalleria dell'Accademia
Material(er)Carraramarmor
Bestilt avArte della Lana
Nettstedwww.galleriaaccademiafirenze.it (en)

Statuen forestiller den bibelske figuren David i det øyeblikket han utfordrer Goliat. Bibelske David var et yndet emne i kunsten i Firenze,[4] og på grunn av karakteren til figuren som den representerte, kom statuen snart til å symbolisere forsvaret av sivile friheter nedfelt i grunnloven av republikken Firenze fra 1494,[5] en uavhengig bystat truet på alle kanter av mektigere rivaliserende stater og av de politiske ambisjonene til familien Medici.

Bakgrunn

rediger

I 1501 fikk Michelangelo i oppdrag å lage David av Arte della Lana som var ansvarlig for vedlikehold og dekorasjoner i katedralen i Firenze. Til dette formålet fikk han en marmorblokk som 40 år tidligere hadde blitt påbegynt av kunstneren Agostino du Duccio.

Da statuen var ferdigstilt, bestemte en komité som besto av de høyest aktede borgerne og kunstnerne i byen, at statuen skulle plasseres på det største og viktigste torget i byen. Dette var første gang siden antikken at en stor statue av en naken person ble plassert på en offentlig plass.

Plassering

rediger
 
Pallazzo Vecchio i dag, med Neptun-fontenen (1560 og 1574) og andre skulpturelle verk

Statuen ble først plassert på Piazza Signoria, like foran Palazzo Vecchio, rådhuset i Firenze. For å beskytte statuen mot ødeleggelse ble den i 1873 flyttet til galleriet Galleria dell’Accademia i Firenze, der den tiltrekker seg store mengder besøkende. En kopi/replika av statuen ble satt opp ved Piazza Signoria i 1910 hvor den er lett tilgjengelig for de som vil unngå trengselen i galleriet.

Kunstnerisk uttrykk

rediger

Michelangelos David er laget i henhold til disegno. Ved å lage David etter disegno bygget Michelangelo på kunnskapen om de mannlige kroppslige formene. Med disegno menes det at kunstverket representeres av gjengivelsen av det vakre i naturen som settes maksimalt i fokus, derav en stor fokusering på områder som hender, føtter, og ellers resten av de vakre områdene på kroppen. Det er vanlig å si at man gjenkjenner kvaliteten på en kunstner som følger disegno etter hvor realistiske og vakre tærne på skulpturene er laget. Denne kvaliteten er utvilsomt til stede i David. Fordi Michelangelo arbeidet etter disegno, forestilte han seg at et bilde av David på forhånd lå inne i marmorblokken han jobbet med. Denne forestillingen kan sammenlignes med sjelens plassering i den fysiske menneskekroppen. Statuen er også et eksempel på kontrapost (italiensk contrapposto). Det vil i all hovedsak si at statuen er laget usymmetrisk og at den står i en slags avslappet tilstand. Denne tilstanden gjør selve statuen mer realistisk i måten vi oppfatter den på.

Tolkning

rediger
 
Replikaen av David i Firenze
 
David i Accademiagalleriet

Posituren til Michelangelos David er ulik den fra tidligere renessanseskildringer av David. Bronsestatuene av Donatello og Verrocchios representerte helten som sto seirende med hodet til Goliat triumferende løftet opp,[6] og maleren Andrea del Castagno hadde viste fram den unge mannen David midt i svingen, selv om Goliats hode hvilte mellom bena hans,[7] men ingen tidligere florentinsk kunstner hadde utelatt giganten Goliat helt. I følge forskere som Howard Hibbard er David avbildet før hans kamp med Goliat.[8] I stedet for å bli vist seirende over en fiende som er mye større enn han, ser David forsiktig og vaktsomt mens han vurderer den gigantiske Goliat før kampen dem imellom faktisk har funnet sted. Brynet hans er trukket, nakken er spent, og årene buler ut av den senkede høyre hånden hans.[9] Hans venstre hånd holder en slynge som er drapert over skulderen og ned til høyre hånd, som holder håndtaket på slyngen.[10][11]

Vridningen av kroppen hans i posituren kontrapost, stående med mesteparten av vekten på høyre fot og det andre benet fremover, formidler effektivt til betrakteren en følelse av potensiell energi, følelsen av at han er i ferd med å bevege seg.[12] Statuen er en renessansetolkning av et vanlig gammelgresk tema for den stående, heroiske nakne mann. I renessansen ble kontrapost-positurer tenkt på som et særtrekk ved antikk skulptur, opprinnelig manifestert i Doryforos av Polykleitos (ca. 440 f.Kr.). Dette er typisk for David; denne klassiske posituren får både hofter og skuldre til å hvile i motsatte vinkler, og gir en liten S-kurve til hele overkroppen. Den kontrapost-stilling framheves ved at venstre ben står fram,[13] og av de kontrasterende posisjonene til armene: venstre arm løftet med hånden til skulderen og den andre hånden berører låret.[14]

Michelangelos David har blitt et av de mest anerkjente verkene innen renessanseskulptur; et symbol på styrke og ungdommelig skjønnhet. Den kolossale størrelsen på statuen alene imponerte Michelangelos samtidige. Vasari beskrev det som «sikkert et mirakel at Michelangelo var i stand til å løfte opp en som har dødd»,[15] og listet deretter opp alle de største og mest storslåtte av de antikke statuene som han noen gang hadde sett, og konkluderte med at Michelangelos arbeid overgikk «alle antikke og moderne statuer, enten de var greske eller latinske, som noen gang har eksistert.»[16]

Proporsjonene til David er atypiske for Michelangelos verk så vel som for antikke modeller; figuren har et uvanlig stort hode og hender (spesielt tydelig i høyre hånd).[17] Disse forstørrelsene kan skyldes at statuen opprinnelig var tenkt plassert på katedralens taklinje, hvor de viktige delene av skulpturen kan ha blitt framhevet for å være godt synlig nedenfra. Den beskjedne størrelsen på kjønnsorganene er imidlertid i tråd med hans andre verk og med renessansekonvensjoner generelt. Statuen er uvanlig slank (front til bakside) i forhold til høyden, noe som kan være et resultat av arbeidet som ble gjort på blokken før Michelangelo begynte å hogge den ut.

En naturalistisk gjengivelse av den nakne menneskekroppen, hvis den gjengis vellykket, har et erotisk aspekt.[15] Vasari henspilte på statuens seksuelle sted da han hyller figurens «veldig guddommelige hofter». Hoftene (fianchi) rammer inn denne delen av kroppen, forbindelsen til dens kjødelighet.[18] Antonio Forcellino kaller Davids kjønnsorganer «de mest urovekkende kjønnsorganene i renessanseskulpturen», og refererer til måten den lille utbuling, typisk for ungdomsårene, rammer inn en dusk av kjønnshår som «støtter en penis full av energi og viser testiklene, også full av kraft».[19]

Kommentatorer har lagt merke til tilstedeværelsen av forhud på Davids penis, som kan virke i strid med den jødiske praksisen med omskjæring. Et kunstnerisk avvik fra det som høyst sannsynlig ville blitt nøyaktig framstilt som en omskåret penis, det er i tråd med konvensjonene innen renessansekunst,[20][21] der Kristusbarnet, for eksempel, er representert som uomskåret, selv om klart eldre enn de åtte dagene påkrevd av jødiske skrifter.[22]

Diverse

rediger

I 1991 angrep en person statuen med en hammer og klarte å ødelegge tærne på den venstre foten på statuen før han ble stanset. David ble i 2003 vasket med vann for første gang siden 1843. Vaskingen ble sett på som kontroversiell og enkelte eksperter frarådet denne vaskingen.

En rekke kopier av statuen i full skala finnes over hele verden. I tillegg skal også en mann i Los Angeles blant annet ha plassert 23 minikopier av statuen på huset og eiendommen sin.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://www.galleriaaccademiafirenze.it/opere/david/.
  2. ^ Paolucci, Antonio (2004): Exploring David: Diagnostic Tests and State of Conservation. Giunti Editore. ISBN 978-88-09-03325-2; s. 12. Sitat: «The David in Florence's Accademia is young Michelangelo's masterpiece.»
  3. ^ Buonarroti, Michelangelo; Paolucci, Antonio (2006): Michelangelo's David. Harry N. Abrams. ISBN 978-1-903973-99-8; s. 7. Sitat: «...a masterpiece of throbbing vitality.»
  4. ^ Eksempelvis Donatellos to skulpturer av David; Verrocchios David i bronse; Domenico Ghirlandaios maleri av David; og Bartolomeo Bellanos bronsestatue av David.
  5. ^ Pocock, John Greville Agard ([1975] 2016): The Machiavellian Moment: Florentine Political Thought and the Atlantic Republican Tradition. Princeton University Press. ISBN 978-1-4008-8351-6; s. 103.
  6. ^ De Tolnay, Charles (1995): «The Art and Thought of Michelangelo», Wallace, William E., red.: Michelangelo, Selected Scholarship in English: Life and Early Works. Taylor & Francis. ISBN 978-0-8153-1823-1; s. 85–87.
  7. ^ Haitovsky, Dalia (1985): The Sources of the Young David by Andrea del Castagno, Mitteilungen des Kunsthistorischen Institutes in Florenz. 29 (1), s. 174–182. ISSN 0342-1201. JSTOR 27653158.
  8. ^ Hibbard, Howard (2018): Michelangelo. Routledge. ISBN 978-0-429-97857-9; s. 78.
  9. ^ Partridge, Loren W. (2009): Art of Renaissance Florence, 1400-1600. Berkeley : University of California Press. ISBN 978-0-520-25773-3; s. 116.
  10. ^ Coonin, Arnold Victor (2016): "How the Giant of Florence Became Michelangelo's David", Bourne, Molly; Coonin, Arnold Victor, red.: Encountering the Renaissance: Celebrating Gary M. Radke and 50 Years of the Syracuse University Graduate Program in Renaissance Art. WAPACC Organization. ISBN 978-0-9785461-2-0; s. 116–120.
  11. ^ Ellison, Daniel James (1908): Italy Through the Stereoscope: Journeys in and about Italian Cities. Underwood & Underwood; s. 449.
  12. ^ Wallace, William E. (2011): Michelangelo: The Artist, the Man and his Times. Cambridge University Press. ISBN 978-1-139-50568-0; s. 63.
  13. ^ Poeschke, Joachim (1996): Michelangelo and His World: Sculpture of the Italian Renaissance. Harry N. Abrams. ISBN 978-0-8109-4276-9; s. 85–86.
  14. ^ Coonin, A. Victor (våren 2016): "Bellotto's Blunder and Michelangelo's David"[død lenke] (PDF), Notes in the History of Art. 35 (3), s. 250. doi:10.1086/686711. S2CID 192817217.
  15. ^ a b Günther, Hubertus (2017): «Michelangelo's works in the eyes of his contemporaries», Williams, Robert, red.: The Beholder: The Experience of Art in Early Modern Europe. Routledge. ISBN 978-1-351-54598-3; s. 62, 65.
  16. ^ Vasari, Giorgio: Le vite de' più eccellenti pittori, scultori e architettori nelle redazioni del 1550 e 1568, red. Rosanna Bettarini and Paola Barocchi, Florence, 1966–87, 6, s. 21.
  17. ^ Hibbard, Howard (2018): Michelangelo. Routledge. ISBN 978-0-429-97857-9; s. 174.
  18. ^ Barolsky, Paul (1997): Michelangelo's Nose: A Myth and Its Maker. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-271-03272-6.
  19. ^ Forcellino, Antonio (2023): Michelangelo: A Tormented Life. John Wiley & Sons. ISBN 978-1-5095-3997-0; s. 53.
  20. ^ Strauss, R.M.; Marzo-Ortega, H. (2002): «Michelangelo and medicine», J R Soc Med. 95 (10): 514–5. doi:10.1177/014107680209501014. PMC 1279184. PMID 12356979.
  21. ^ Coonin (2014), s. 105–108.
  22. ^ Steinberg, Leo (2018): Michelangelo's Sculpture: Selected Essays. University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-48257-6; s. 182.

Litteratur

rediger
  • Coonin, Arnold Victor (2014). From Marble to Flesh: The Biography of Michelangelo's David. Florence: B'Gruppo. ISBN 978-88-97696-02-5. 
  • Goffen, Rona (2002). Renaissance Rivals: Michelangelo, Leonardo, Raphael, Titian. Yale University Press. ISBN 0300105894. 
  • Hall, James (2005). Michelangelo and the Reinvention of the Human Body. New York: Farrar, Straus and Giroux. 
  • Hartt, Frederick (1982). Michelangelo: The Complete Sculpture. New York: Abrams Books. 
  • Hibbard, Howard (1974). Michelangelo. New York: Harper & Row. 
  • Hirst, Michael (2000): «Michelangelo in Florence: David in 1503 and Hercules in 1506», The Burlington Magazine 142, s. 487–492
  • Hughes, Anthony (1997): Michelangelo. London: Phaidon.
  • Levine, Saul (1974): «The Location of Michelangelo's David: The Meeting of January 25, 1504», The Art Bulletin 56, s. 31–49
  • Natali, Antonio; Michelangelo (2014). Michelangelo Inside and Outside the Uffizi. Florence: Maschietto. ISBN 978-88-6394-085-5. 
  • Poeschke, Joachim (1996). Michelangelo and His World: Sculpture of the Italian Renaissance. Harry N. Abrams. ISBN 978-0-8109-4276-9. 
  • Pope-Hennessy, John (1996). Italian High Renaissance and Baroque Sculpture. An Introduction to Italian Sculpture. III (Revised 4th utg.). London: Phaidon. 
  • Seymour, Jr., Charles (1967). Michelangelo's David: A Search for Identity. Mellon Studies in the Humanities. Pittsburgh: University of Pittsburgh Press. 
  • Vasari, Giorgio (1963). «Life of Michelangelo». The Lives of the Artists (? utg.). London: Penguin. s. 325–442. 

Eksterne lenker

rediger