Michael Somare
Michael Thomas Somare (født 9. april 1936 i Rabaul, død 26. februar 2021[5]) var en politiker fra Papua Ny-Guinea. Han var landets statsminister fra uavhengigheten i 1975 og til 1980, fra 1982 til 1985 og igjen fra 2002 til 2011.[6]
| Michael Somare | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1936[1][2][3] Rabaul[2] | ||
| Død | 26. feb. 2021[2] (84 år) Port Moresby[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker (1968–), lærer, radiojournalist | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Veronica Somare (1965–2021)[2] | ||
| Barn | Arthur Somare Dulciana Somare-Brash Michael Maiwa Somare Bertha Somare Sana Somare | ||
| Parti | Pangu Party (–1988) National Alliance Party (–2017) partiløs (1988–1994) Pangu Party (1994–1995) | ||
| Nasjonalitet | Papua Ny-Guinea | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Gregor den stores orden Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storbånd av Den oppadstigende sols orden | ||
Bakgrunn rediger
Somare fikk skolegang og arbeidet som lærer før han ble radiojournalist. I 1965 flyttet han til Port Moresby for å utdanne seg ved Administrative College. Han ble med i en krets som ønsket selvstendighet fra Australia og i 1967 ble Papua New Guinea Union (Pangu) startet.[6]
Somare ble første gang valgt til parlamentet for provinsen East Sepik i 1968.[6]
Tre ganger statsminister rediger
Somare ble førsteminister da Papua Ny-Guinea fikk selvstyre i 1973.[7] Da landet ble en selvstendig stat 16. desember 1975, ble Somare den første statsministeren. Han hadde regjeringsmakten til 1980.
En ny statsministerperiode fulgte fra 1982 til 1985. I årene fra 1988 til 1992 var han utenriksminister.
Den 5. august 2002 ble han valgt til statsminister på nytt.[8] I 2007 vant han gjenvalg.[9] Han trakk seg i 2011 på grunn av sviktende helse,[10] men forsøkte senere samme år å få tilbake statsministerposten fra Peter O'Neill, noe som ledet til en politisk og konstitusjonell krise,[11] mytteri blant landets militære,[12] og en tilstand med to statsministre før Somare til slutt vek for O'Neill.[13]
I 2012 ble han guvernør for East Sepik, et verv han hadde til han i 2017 trakk seg tilbake fra det politiske liv.[14]
Utmerkelser rediger
Somare var innehaver av Logohu-ordenen,[15] Papua Ny-Guineas fremste orden.
I 1976 ble han utnevnt til medlem av Det kongelige råd i Storbritannia.[16] Utnevnelse til Order of the Companions of Honour fulgte i 1978.[17] Somare ble i 1990 utnevnt til storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden.[18] Han ble dermed adlet og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Somare mottok også Fiji-ordenen.
Referanser rediger
- ^ Munzinger Personen, oppført som Sir Michael Somare, Munzinger IBA 00000013864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Sir Michael Somare, first prime minister of Papua New Guinea, dies at age of 84[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6v16hk1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Grand Chief Somare passes on», publisert i Papua New Guinea Post-Courier, utgitt 26. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «'Father of the nation': Former Papua New Guinea prime minister Sir Michael Somare dies at 84». www.abc.net.au (engelsk). 25. februar 2021. Besøkt 25. februar 2021.
- ^ a b c Rowan Callick: «Cover Story: Somare -- A Political Survivor» Arkivert 9. juni 2008 hos Wayback Machine., Islands Business, 2007.
- ^ «Papua New Guinea profile – timeline», BBC News, 15. august 2012.
- ^ «PNG chooses new prime minister», BBC News, 5. august 2002.
- ^ «PNG lawmakers elect Somare as PM», BBC News, 13. august 2007.
- ^ «Papua New Guinea's Sir Michael Somare ends 50-year role», BBC News, 28. juni 2011.
- ^ «Papua New Guinea moves to end 'two PMs' crisis», BBC News, 14. desember 2011.
- ^ «PNG mutineers 'seek pardon' amid power tussle», BBC News, 27. januar 2012.
- ^ «O'Neill sworn in as Papua New Guinea leader», BBC News, 3. august 2012.
- ^ «PNG's 'father of the nation' farewells parliament», Radio New Zealand, 4. april 2017. Lest 15. april 2017.
- ^ «Pomp, Pacific colours as British royals tour PNG», The West Australian, 4. november 2012.
- ^ London Gazette, nr. 47109, 30. desember 1976, s. 73.
- ^ London Gazette, nr. 47556 , 2. juni 1978, s. 6283.
- ^ London Gazette, nr. 52178, 15. juni 1990, s. B43.