Wikipedia

Michael Feinstein

amerikansk sanger og komponist
Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen.

Michael Jay Feinstein[7] (født 7. september 1956) er en amerikansk sanger og pianist. Han er også antropolog og arkivar for repertoaret i den store amerikanske sangboka. I 1988 vant han en Drama Desk Special Award for feiringen av «American musical theatre songs». Feinsteins innspillinger har gitt ham platinaplater flere ganger, han er også en som har fått platinaplater flere ganger og er fem ganger blitt nominert til Grammyprisen[8] Han er for tiden kunstnerisk leder for The Center for the Performing Arts i Carmel Indiana.[9]

Michael Feinstein
FødtMichael Jay Feinstein
7. sep. 1956[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
Columbus[5][6]
BeskjeftigelseSanger, låtskriver, musikkhistoriker, jazzmusiker, arkivar, pianist, filmskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA
UtmerkelserDrama Desk Special Award (1988)
Michael Feinstein på Commons

Tidlig liv rediger

Feinstein ble født i Columbus, Ohio, som sønn av Florence Mazie (født Cohen), en amatør steppedanser og Edward Feinstein, salgsjef for Sara Lee Corporation og tidligere amatørsanger.[7] Allerede da han var fem år gammel tok han pianotimer for er par måneder inntil læreren ble klar over at ikke leste fra notebladet hun hadde gitt ham. Han var mer komfortabel med å spille etter gehør. Da moren ikke så noen problemer i det, tok hun ham ut av pianotimene og lot ham spille og nyte musikken på denne måten.

Karriere rediger

Etter eksamen fra High school spilte Feinsten i en lokal pianobar i to år, flyttet så til Los Angeles da han var 20 år gammel. Gjennom enken av den legendariske konsertpianist/skuespiller Oscar Levant ble han i 1977 introdusert til Ira Gershwin, som engasjerte ham til å katalogisere sin omfattende samling av grammofonplater. Oppdraget førte til seks år med gransking, katalogisering og oppbevaring av upublisert musikk og noteark og det skjedde i Gershwins hjem. Han sikret derfor verkene til, ikke bare Iras, men også hennes brors verker broren var den kjente komponisten George Gershwin. George var død fire ti-år tidligere. Feinsteins oppdrag førte til at han ble kjent med Gershwins nærmeste nabo, sangerinnen Rosemary Clooney som Feinstein fikk et intenst og nært vennskap med, noe som varte helt til Clooneys død. Feinstein var musikalsk konsulent i 1983 for et Broadway show: My One and Only, en musikask pastiche av Gershwin-melodier.

Utgivelser rediger

På midten av 1980-tallet var Feinstein landskjent som en kabaretsager og pianist, berømt for å være en dedikert tilhenger av den store amerikanske sangboka. I 1986 spilte han inn sin første CD, Pure Gershwin (1987), en samling av George og Ira Gershwins musikk. Han utga i rask rekkefølge: Live at the Algonquin (1986); Remember: Michael Feinstein Sings Irving Berlin (1987); Isn't It Romantic (1988), og sitt første album med orkester: og Over There (1989), en samling musikk fra Amerika og Europa under Første verdenskrig. Feinstein spilte også inn sine eneste barnesanger: Pure Imagination, i 1992. I 1987 kom "But Not For Me" fra TV-serien thirtysomething hvor han sang "But Not For Me", "Love Is Here to Stay" og Isn't It Romantic?.

I 1988 spilte Feinstein på Broadway: Michael Feinstein in Concert (fra april til juni 1988), Michael Feinstein in Concert: "Isn't It Romantic" (oktober til november 1988), og Michael Feinstein in Concert: Piano Voice (oktober 1990). Han returnerte til Broadway i 2010, i en spesialduo med Dame Edna med tittelen All About Me (mars april 2010).[10]

Tidlig på1990-tallet startet Feinstein et ambisiøst prosjekt med en sangbok hvor han inkluderte sitt album med musikk av feterte komponister, ofte akkompagnert av komponistene selv. Disse omfattet samarbeide med Burton Lane (1990, 1992), Jule Styne (1991), Jerry Herman (Michael Feinstein Sings the Jerry Herman Songbook, 1993), Hugh Martin (1995), Jimmy Webb (Only One Life: " Jimmy Webbs sanger", 2003) og Jay Livingston/Ray Evans (2002). Han har også spilt inn tre album of med Maynard Ferguson: Forever (1993), Such Sweet Sorrow (1995), og Big City Rhythms (1999).

The Great American Songbook rediger

Sent på 1990-tallet spilte Feinstein inn ytterligere to album av Gershwins musikk: Nice Work If You Can Get It: Songs by the Gershwins (1996) og Michael & George: Feinstein Sings Gershwin (1998). Feinsteins senere album omfattet Romance on Film, Romance on Broadway (2000), Michael Feinstein with the Israel Philharmonic Orchestra (2001), Hopeless Romantics (2005, med George Shearing), og The Sinatra Project (2008).

 
Michael Feinstein og Marvin Hamlisch synger sammen Cole Porters "Anything Goes" i 2009.

I 2000 utnevnte Library of Congress Feinstein som leder for det nydannede "National Recording Preservation Board", en organisasjon dedikert til å ta vare på den amerikanske musikkarv.[11]

I 2008 ble The Great American Songbook Foundation med Michael Feinstein som leder lagt til Carmel, Indiana. Organisasjonens todelte oppgave var bevaring, forskning og utstilling av fysiske gjenstander, både tidligere viste og nye gjenstander fra The Great American Songbook. Lære dagens ungdom hvordan musikk er relevant til deres liv. Organisasjonen har både et bibliotek og et arkiv for referanser og der er planer om et frittstående museum. Organisasjonen arrangerer et årlig "Great American Songbook Vocal Academy" med en konkurranse hvor high school studenter fra hele USA kan konkurrere i regionale konkurranse. Feinstein har vært dommer og mentor for dette intensive arrangement i alle de seks år det har eksistert, fra 2009 til 2015.[12] Finalistene samles ved organisasjonens hovdkvarter for en vokal «putekrig»,,en siste konkurranse. Vinneren får et stipend, penger og sjanse til å opptre sammen med Michael i hans kabaret i New York.

Kunstnerisk leder rediger

I 2009 ble Feinstein kunstnerisk leder for "The Center for the Performing Arts".[13] beliggende i Carmel, Indiana. Byggingen var et teater med tre scener til en pris av 170 million dollar ble ferdig i januar 2011. Senteret arrangerer en årlig internasjonal kunstfestival, diverse programmer som sponses av The Great American Songbook Foundation og grunnleggeren, Michael Feinstein .

I 2009 grunnla Feinstein sammen med Cheyenne Jackson en nattklubbforestilling med tittelen "The Power of Two". Dette show ble omtalt og rost av 'NeKw York Times som "passionate", "impeccably harmonized" og "groundbreaking".[14] VarietyVariety rste det som "dazzlingly entertaining".[15] Forestillingen ble en av de mest roste, av alle kritikere i 2009,[16][17][18] og duoen utga et studioalbum fra forestillingen The Power of Two som omfattet deres Indigo Girls' sang med samme navn.

Opptreden på fjernsyn rediger

I tillegg til mer enn 150 forestillinger i året har Feinstein opptrådt i en rekke fjernsynsserier, dokumentarer og talkshow. I 2010 sendte PBS (Public Broadcasting Service) Michael Feinstein's American Songbook, i en tredelt fjernsyn dokumentar som viste historien om populære amerikanske populære sanger frem 1960, så vel som Feinsteins liv og karriere.[19] Per juni 2011 har Feinstein komponert melodien til to nye musikals, The Night They Saved Macy's Parade og The Gold Room.

I sin Manhattan nattklubb presenterte Feinstein pop- og jazzmusikkens topp talenter fra 1999 til 2012 som omfattet Rosemary Clooney. Glen Campbell. Barbara Cook, Diahann Carroll. Jane Krakowski. Lea Michele, Cyndi Lauper, Jason Mraz og Alan Cumming. Nattklubben ble stengt desember 2012 på grunn av fullstendig renovering av Regency Hotel. Michael åpnet sin nye nattklubb i San Franciscos Nikko Hotel i mai 2013 og planlegger å åpne i nye lokaler i New York i 2015 med planer om en fremtidig nattklubb i London.

Opptreden i radio rediger

Siden 2012 har Feinstein ledet et ukentlig, en-times radio program Song Travels with Michael Feinstein®[1], produsert av South Carolina ETV Radio, og distrbutert gjennom NPR. i programmet utforsker Feinstein de å legendariske sanger på 1900-tallet i Ameriks. Serien gransker populære amerikanske sanger gjennom det amerikanske landskap, presentere hver artist og dennes forestillinger.[20] De beste sangene fra alle show er tilgjengelig på Song Travels Express[2].

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Broadway Database, Internet Broadway Database person-ID 40292, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6sp394h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0270750, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ibdb.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Michael Feinstein Biography (1956-)». Filmreference.com. Besøkt 7. mai 2014. 
  8. ^ «Search The Vault : Michael Feinstein». Playbill.com. Arkivert fra originalen 24. juli 2015. Besøkt 7. mai 2014. 
  9. ^ «The Center for the Performing Arts – Home of the Palladium – Carmel, Indiana». Thecenterfortheperformingarts.org. Besøkt 7. mai 2014. 
  10. ^ (en) Michael Feinstein på Internet Broadway DatabaseInternet Broadway Database
  11. ^ «Overview: National Recording Preservation Board (Library of Congress)». Loc.gov. 24. oktober 2013. Besøkt 7. mai 2014. 
  12. ^ Thecenterfortheperformingarts.org Arkivert 14. april 2016 hos Wayback Machine. Retrieved 21 June 2015
  13. ^ «Michael Feinstein taking post with Carmel arts hall - 13 WTHR Indianapolis». Wthr.com. Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. Besøkt 7. mai 2014. 
  14. ^ Holden, Stephen (6. mars 2009). «What Secret Hearts? Let the Sunshine In». New York Times. Besøkt 21. juni 2009. 
  15. ^ Suskin, Steven (27. juni 2009). «Cabarets Change». Variety. Besøkt 27. juni 2009. 
  16. ^ «The Power of Two». 6. mars 2009. Besøkt 21. juni 2009. 
  17. ^ Finkle, David (16. juni 2009). «Life Is Still a Cabaret , Vow Feinstein, Jackson». Huffington Post. Besøkt 21. juni 2009. 
  18. ^ ziemianowicz, Joe (6. desember 2009). «Odd Couple Take Over City Cabaret». NY Daily News. New York. Besøkt 22. juni 2009. 
  19. ^ «Michael Feinstein's American Songbook | The PBS Series». Michaelfeinsteinsamericansongbook.org. Besøkt 7. mai 2014. 
  20. ^ «Song Travels Michael Feinstein». michaelfeinstein.com. Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 8. oktober 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 23. juli 2015. 

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Feinstein&oldid=23703390»