Mette Rosenkrantz

ca. 1533 - 1588, godseier

Mette Olufsdatter Rosenkrantz, til Vester Vallø og Totterupholm (født ca. 1533, død 2. april 1558) var en av Danmarks rikeste adelskvinner.

Mette Rosenkrantz
Mette Rosenkrantz painting.jpg
Født1533[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død2. apr. 1588[2]Rediger på Wikidata
Skarhult[2]Rediger på Wikidata
Gravlagt Skarhults kyrka[2], Vor Frue kirke[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Steen Jensen Rosensparre (15511565)[2], Peder Oxe til Nielstrup (15671575)[2]Rediger på Wikidata
Far Oluf Nielsen RosenkrantzRediger på Wikidata
Mor Ide MunkRediger på Wikidata
Søsken Birgitte RosenkrantzRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Hun var datter av riksråd Oluf Nielsen Rosenkrantz til Vallø (d. 1545) og Ide Munk (d. 1586). I sin barndom hadde hun den senere berømte teologen Niels Hemmingsen som lærer. Ca. 14 år gammel ble hun trolovet med senere riksråd Steen Rosensparre til Skarholt (1523–1565), ekteskapet ble inngått omkring 1551.

GodseierRediger

Etter at Rosensparre faldt i slaget ved Axtorna satt hun som enke inntil hun den 14. september 1567 giftet seg på Vallø med rikshovmester Peder Oxe til Nielstrup. Da ekteskapet med Peder Oxe var barnløst, hadde han ved sin død sikret henne på livstid med besittelse av godsene Gisselfeld, Løgismose og Tølløse, halvparten av Holmegaard på Sjælland, Togerup i Skåne og Tange på Fyn. Dessuten hadde hun stadig sammen med sine barn av første ekteskap del i Skarholt (Skarhult) i Skåne.

Selv eide hun halvparten av Vallø (Vester Vallø), mens den annen halvpart (Øster Vallø) tilhørte hennes eldre søster Birgitte Rosenkrantz (d. 1592), enke etter riksråd Peder Bille til Svanholm (d. 1580). Etter morens død i 1586 arvet Mette Rosenkrantz også Totterupholm (Rosendal). Gjennom den store arv og sin sterke personlighet, kom hun til å innta en fremragende stilling i samtiden.[4]

I hennes religiøse livvsyn inngikk troen på trolldom, og da hun som eldre ble syk, la hun skylden på en trollkvinne i Malmø og lot henne fengsle på Skarholt.

Etter ektemannen Oxes død planla hun oppførelsen av et praktfullt gravmæle i Vor Frue i København, men det ble avvist av kongen blant annet fordi det var for dominerende. I stedet ble det til mere alminnelige gravminner dels i Vor Frue dels i Bråby kirke ved Gisselfeld. Hun døde selv i 1558, hvoretter hun ble begravet i Skarholt kirke. Formentlig ble liket senere overført til Vor Frue i København.[5]

Mette Rosenkrantz' etterlatte brev er preget av særlig rettskrivning og sterk dialekt, og er blant annet derfor av stor språklig og kulturhistorisk interesse.[6]

ReferanserRediger

  1. ^ British Museum person-institution thesaurus, British Museum person or institution ID 184961, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Dansk biografisk leksikon, runeberg.org, besøkt 22. juni 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ collection.britishmuseum.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bricka, Carl Frederik. «263 (Dansk biografisk Lexikon / XIV. Bind. Resen - Saxtrup)». runeberg.org (dansk). Besøkt 17. januar 2020. 
  5. ^ «Dansk Kvindebiografisk Leksikon - Mette Rosenkrantz». www.kvinfo.dk. 15. mai 2003. Besøkt 17. januar 2020. 
  6. ^ «Mette Rosenkrantz | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 17. januar 2020.