Metonymi (av gr. meta, «etter» og onoma, «navn») er i retorikken en trope der en bruker et ord som i betydning står nær det ordet som ville beskrive forholdet eksakt, f.eks. når vi ber om «en kaffe» istedenfor «en kopp kaffe». Metonymi er svært utbredt i språket og preger særlig dagligtalen.[1][2] Metonymi kan for eksempel være når det konkrete står for det abstrakte («vinne gull» er en konkretisering), en person kan stå for et kollektiv («Hitler invaderte Polen»), forfatter i stedet for verk («lese Ibsen») eller emballasje/beholder kan stå for innholdet («plukke et spann bær»).[3] Metonymi er en uklart avgrenset kategori i klassisk stilistikk.[4]

Metonymi skiller seg fra metafor ved at den opererer med nærhet, eller en fast sammenheng mellom to ulike innhold av et uttrykk, mens en metafor baserer seg på en form for likhet, assoiasjon eller fri sammenligning. Metonymi forutsetter som regel en reell forbindelse.[5][6] Metonymien overfører ikke egenskaper fra ett område til et annet, slik metaforen gjør. I stedet overfører den assosiasjoner, og gir et vink i retning av det som eksakt menes.

Noen vanlige typer:[1]

  • Romlig metonymi
    • Beholder står for innholdet for eksempel «hele huset» i betydning «alle som er i huset»
    • Sted/stedsnavn står for begivenhet på stedet for eksempel «etter Stalingrad»
    • Sted/stedsnavn for ting fra stedet for eksempel konjakk fra distriktet Cognac
    • Klesplagg står for personen, for eksempel «skjørt» i betydningen kvinne
  • Tidsmetonymi
    • Dato/årstall for begivenhet, for eksempel 1905 for Norges uavhengighet fra Sverige
    • Hendelser for tidsrom, for eksempel «etter åtte barnefødsler»
    • Tid for lengde på strekning som tilbakelegges på den tiden, for eksempel «10 minutter fra sentrum»
  • Subjekt-objekt-metonymi
    • Skaper av et verk står for verket, for eksempel «Jeg elsker Ibsen»
    • Gjenstand står for handling/funksjon, for eksempel «telefon til deg» i betydningen telefonsamtale eller «skole» i betydningen undervisning
    • Handling og resultat av handling betegnes med samme ord, for eksempel «oversettelse»
  • Attribusjon
    • Stoff/materiale står for noe laget av stoffet, for eksempel glass (materiale og beholder) eller «sølv» i betydningen sølvmedalje
    • Gjenstand står for stoff/materiale utvunnet av gjenstanden, for eksempel furu i betydningen treverk laget treet furu.
  • Ikonisk metonymi
    • Person står for avbilding/gjengivelse av personen, for eksempel «Henrik Ibsen» om skulptur som fremstiller Henrik Ibsen
  • Synekdoke regnes ofte ikke som en metonymi
    • Overføring fra del til helhet, for eksempel «hode» om kloke personer
    • Overføring fra helhet til del (latin: totum pro parte), for eksempel kan «Norge» betegne en delegasjon eller et idrettslag

Eksempler på metonymier er:

  • «Du finner Henrik Ibsen på øverste hylle».
  • «Slottet har avgjort at forlovelsen skal offentliggjøres».

Metonymier kan også brukes som en pars pro toto (del av det hele). Et eksempel på dette var da samene satte opp en lavvo foran det norske Stortinget midt på 1970-tallet. Lavvoen ble da et symbol på hele samekulturen fordi den var en del av den.[trenger referanse]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Berkov, V.P. (1997). Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227677. 
  2. ^ Timenes, Arne (1992). Kompendium språkbruksanalyse. Alta: Alta lærerhøgskole. ISBN 8276460062. 
  3. ^ Nergård, Mette Elisabeth (1999). Poetikk og retorikk: en innføring i diktanalyse. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 8279350055. 
  4. ^ Øyslebø, Olaf (1978). Stil- og språkbruksanalyse. Oslo: Universitetsforlaget. s. 128. ISBN 8200017656. 
  5. ^ Dahl, Øyvind (2013). «Kapittel 5». Møter mellom mennesker - Innføring i interkulturell kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske. s. 112. ISBN 978-82-05-44684-7. 
  6. ^ Eide, Tormod (1990). Retorisk leksikon. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200211053.