Høstkrattvever
Høstkrattvever (Metellina segmentata) er en av edderkoppene i gruppen kjeveedderkopper (Tetragnathidae).
| Høstkrattvever | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Metellina segmentata, hunnen
| |||
| Nomenklatur | |||
| Metellina segmentata (Clerck, 1757) | |||
| Populærnavn | |||
| høstkrattvever | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Edderkoppdyr | ||
| Orden | Edderkopper | ||
| Familie | Kjeveedderkopper | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, ? | ||
Utbredelse rediger
Høstkrattvever er svært vanlige og utbredt i hele Europa. Den finnes i Norge.
Utseende rediger
Høstkrattvever er lyst hvitgule, okerfarget, brune eller brunsvarte. Forkroppen er lyst brunlig med et gaffelformet mørkt og ganske lett gjenkjennelig merke. Den har et marmorert mønster av lyse og mørkere flekker på bakkroppen. Kroppen er todelt i en bakkropp (abdomen) og et hode-bryst parti (prosoma eller cephalothorax). Foran på hodet er det åtte øyne. Beina har mørke og lyse ringer. Som voksne (imago) er hunnen 9 mm, mens hannen er 7,5 mm lang (kroppens lengde).
Høstkrattvever og vårkrattvever er svært like hverandre, både farge og mønster på overkroppen varierer mye hos begge arter. For sikker artsbestemmelse kreves ofte nærmere undersøkelse av de kjønnsmodne edderkoppens kjønnsorganer, hos hunner epigynet og hos hanner pedipalpenes siste ledd.
Hunnene er vanskeligst å skille fra hverandre. Men det skal være en forskjell på den svarte, brede stripen på undersiden av bakkroppen. Hos høstkrattvever stopper den like ved eller foran epigynet, mens den hos vårkrattvever fortsetter forbi epigynet, helt fram på bakkroppen. Hunnene av høstkrattvever kan bli maksimalt opptil 8-9 mm, mens vårkrattvever sjelden blir over 6 mm lang.
Hannene av vårkrattvever og høstkrattvever er fargevariable og har like farger og mønster. Men de kan skilles både på pedipalper (imago) eller hårlengde på fremste forfot og legg (metatarsus og tibia). Vårkrattvever har kortere hår på framsiden, enn på baksiden (leggen må ses fra siden). Høstkrattvever har like lange hår på framsiden som på baksiden (leggen må ses fra siden).
Levevis rediger
Høstkrattvever finnes på flere ulike leveområder (habitat), særlig skogkanter, men trives godt i hager og på husvegger. Den spinner enkle fangstnett, i vegetasjonen, delvis på bakken, bergvegger, men også på bygningsvegger.
Den er kjønnsmoden (imago) på høsten, ofte til oktober og november. De kan imidlertid overlappe og forveksles med vårkrattvever, særlig på seinsommeren.
Litteratur rediger
- W. Nentwig, A. Hänggi, C. Kropf & T. Blick (Hrsg.): Spinnen Mitteleuropas – Bestimmungsschlüssel, slekten (gattung) Metellina (tysk)
Eksterne lenker rediger
- (en) høstkrattvever i Encyclopedia of Life
- (en) høstkrattvever i Global Biodiversity Information Facility
- (no) høstkrattvever hos Artsdatabanken
- (sv) høstkrattvever hos Dyntaxa
- (en) høstkrattvever hos Fauna Europaea
- (en) høstkrattvever hos ITIS
- (en) høstkrattvever hos NCBI
- (en) Kategori:Metellina segmentata – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Metellina segmentata – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Metellina segmentata - europspiders.com (flotte bilder)
- Kjeveedderkopper – edderkopper.net Arkivert 15. august 2012 hos Wayback Machine. (norsk)
