Mesoamerikansk kronologi
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Mesoamerikansk kronologi deler det førkolumbiske Mesoamerikas historie inn i ulike perioder, fra de tidligste tegna på sivilisasjon fram til kolonialperioden som starta med den spanske koloniseringa.
Periode | År | Viktige kulturer og byer |
---|---|---|
Paleo-indiansk | 10 000–3500 f.Kr. | Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan |
Arkaisk | 3500–1800 f.Kr. | Jordbruk, Tehuacán |
Førklassisk / formativ | 2000 f.Kr.–250 e.Kr. | Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto-kulturen |
Tidlig førklassisk | 2000 f.Kr.–1000 f.Kr. | Olmekerområdet: San Lorenzo Tenochtitlán; sentrale Mexico: Chalcatzingo; Oaxacadalen: San José Mogote. Mayaområdet: Nakbe, Cerros |
Mellomførklassisk | 1000 f.Kr.–400 f.Kr. | Olmekerområdet: La Venta, Tres Zapotes; Zoqueområdet: Chiapa de Corzo; Mayaområdet: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun; Oaxacadalen: Monte Albán, Dainzú |
Sein førklassisk | 400 f.Kr.–200 e.Kr. | Zoqueområdet: Chiapa de Corzo; Mayaområdet: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Altar de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul; sentrale Mexico: Teotihuacán; Golfkysten: den epi-olmekiske kulturen |
Klassisk | 200–900 e.Kr. | Klassiske mayasentre, Teotihuacán, zapotekerne |
Tidlig klassisk | 200–600 e.Kr. | Mayaområdet: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copán, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacáns gullalder; zapotekernes gullalder; Bajíos gullalder. |
Sein klassisk | 600–900 e.Kr. | Mayaområdet: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka', Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; sentrale Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Golfkysten: El Tajín og Klassisk Veracruz |
Avsluttende klassisk | 800–900/1000 e.Kr. | Mayaområdet: Puuc – Uxmal, Labna, Sayil, Kabah |
Postklassisk | 900–1519 e.Kr. | Aztekerne, tarascanerne, mixtekerne, totonakerne, pipilfolket, itzá, ko'woj, k'iche', kaqchikel, poqomam, mam |
Tidlig postklassisk | 900–1200 e.Kr. | Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén |
Sein postklassisk | 1200–1519 e.Kr. | Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapán, Ti'ho, Q'umarkaj, Iximche, Mixco Viejo, Zaculeu |
Etter koloniseringa | Fram til 1697 e.Kr. | Sentrale Petén: Tayasal, Zacpeten |
Autoritetsdata