Mensa er også det latinske navnet på stjernebildet Bordet

Mensa er en interesseorganisasjon for mennesker med høy IQ, grunnlagt i England i 1946 av Roland Berrill og Lance Ware.

BakgrunnRediger

Grunnleggerne hadde en visjon om å danne en forening for intelligente mennesker, hvor eneste betingelse for medlemskap var høy IQ. Ideen om en slik forening ble opprinnelig fremsatt fra flere forskjellige hold i løpet av 1940-årene, og fikk mer publisitet etter et radioforedrag av professor Cyril Burt, som hadde stillingen Chair of Psychology ved Universitetet i London. Burt ble Mensas første president, og han hadde dette vervet til sin død i 1971.

Det opprinnelige målet var at Mensa skulle være en støttespiller for det engelske parlamentet, for at en i fremtiden skulle kunne unngå omfattende konflikter lik andre verdenskrig. Mensa fikk aldri denne oppgaven, men ble i stedet en upolitisk organisasjon uavhengig av etnisitet, kultur og religion. Mensa har derfor ingen offisielle synspunkter på politikk, religion eller rase.

Høsten 2020 var det rundt 145 000 medlemmer i 100 land over hele verden[1], drøyt en tredjedel i USA. Medlemmene avgjør selv om medlemskapet deres skal være kjent utenfor organisasjonen.

Mensa har nasjonale avdelinger i over 40 land og på alle kontinenter unntatt Antarktis. I Norge hadde ved utgangen av 2019 rundt 2.200 medlemmer[2], og lokallag i Oslo, Trondheim, Bergen, Østfold, Haugesund, Agder, Stavanger, Vestfold/Telemark, Innlandet, Nord-Norge, Ålesund og Buskerud.

EtymologiRediger

Ordet «mensa» betyr «bord» på latin. Navnet ble valgt fordi det skulle stå for et rundebordsamfunn der alle er på likt nivå uavhengig av rase, hudfarge, livssyn, nasjonal opprinnelse, alder, politikk, utdanning og sosial bakgrunn.

MedlemskravRediger

Mensa er en organisasjon med kun ett medlemskrav. Ifølge Mensas Norges offisielle nettsider består dette kravet i at man må være en av "de 2 % høyest intelligente i Norge" for å kvalifisere for medlemskap. Mensa definerer intelligens som "logisk sans og evne til å lære" og hevder at dette er egenskaper ved mennesker som kan måles presist med en "IQ-test". De hevder videre at disse egenskapene er medfødt og ikke kan utvikles. Disse påstandene er kontroversielle fra et vitenskapelig synspunkt. Blant annet har den kjente forskeren James R. Flynn publisert flere bøker som beskriver det som har blitt kalt "Flynn-effekten", nemlig at verdens befolkning i snitt skårer stadig bedre på IQ-tester. Noen slike tester revideres derfor stadig ved enten å justere skårene eller gjøre dem vanskeligere for å motvirke denne effekten.

Mensa Norge tilbyr evnetest for personer fra 16 år og oppover, mot en avgift på kr. 500,- per test.[når?]

Hvilken eller hvilke tester som brukes av Mensa, har variert noe fra land til land. Enkelte steder brukes standardiserte evnetester som har vært brukt innen psykologien, men i en del land, f.eks. i USA (som er den landsorganisasjonen med flest medlemmer) har en utviklet egne, poprietære tester. De fleste slike tester er forsøkt kalibrert slik at en gitt befolkning i gjennomsnitt skårer 100 poeng, men siden en gitt person vil få en ulik skåre avhengig av hvilken test som brukes, kan ulike Mensa-foreninger i ulike land ha ulike krav til hvilken skåre en må oppnå for å få tilbud om medlemskap. Det som er felles er kravet om at man må skåre innenfor de øverste 2%). Tester utviklet av Mensa selv, spesifikt for det formål å bestemme hvem som kan og som ikke kan være medlemmer av organisasjonen, har blitt kritisert for i praksis kun å være egnet til å måle én ting: Om en person kvalifiserer til å være medlem av Mensa eller ikke - snarere enn de mer abstrakte menneskelige egenskapene Mensa hevder at de måler.

PublikasjonerRediger

Mensa internasjonalt utgir Mensa International Journal. I Norge gav en fra begynnelsen ut medlemsbladet Nor-Men, som senere er blitt til Mensanytt, og som medlemmene får i posten hver annen måned.

MensaprisenRediger

I 2009 besluttet Mensa Norges styre å innføre Mensaprisen, som skulle tildeles en organisasjon eller person som hadde gjort en særskilt innsats i samsvar med Mensas vedtekter. Prisen har så langt blitt delt ut til følgende mottagere[3]:

  • 2009 – Lykkelige Barn, en interesseforening for foreldre til høyt begavede barn, for deres arbeid for elevgruppen evnerike barn
  • 2010 – Harald Eia og Ole Martin Ihle for tv-serien Hjernevask
  • 2011 – journalist Karen Tjernshaugen for hennes dekning av intelligente barn og deres hverdag, og for å ha publisert artiklene «Skoleforskere bekymret for de smarteste barna» og «Morten (11) slet med leksene – hadde kjempe-IQ»
  • 2012 – lærer Håvard Tjora for hans innsats for barn og unges læring
  • 2014 – fysikeren Andreas Wahl blant annet for dokumentarserien Folkeopplysning
  • 2015 – forsker Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Stavanger og forsker Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo for deres vedvarende interesse for evnerike barn i norske skole
  • 2016 – Forskerfabrikken for deres arbeid med å motivere barn og unge til å lære om forskning og realfag[3]
  • 2017 – Vitensentrene i Norge for deres formidling og tilrettelegging av populærvitenskap[3]
  • 2018 – nettverket Lær kidsa koding (LKK), for deres arbeid med å opprette kodeklubber landet rundt og for å arbeide for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet[3]
  • 2019 – fysiker og vitenskapsformidler Selda Ekiz, for hennes evne til å senke terskelen for barns interesse for intellektuelle konsepter, og å inspirere barn til å la nysgjerrighet, vitenskap og forskning være en del av hverdagen deres[3]
  • 2020 – lege og artist Trond-Viggo Torgersen, for hans kreative kunnskapsformidling med fokus på å være nysgjerrig og spørre[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Bakgrunn og historikk | Mensa Norge». www.mensa.no. Besøkt 22. november 2020. 
  2. ^ «Om Mensa | Mensa Norge». www.mensa.no. Besøkt 22. november 2020. 
  3. ^ a b c d e «Mensaprisen | Mensa Norge». www.mensa.no. Besøkt 18. juli 2019. 
  4. ^ «Facebook». www.facebook.com. Besøkt 12. desember 2020. 

Eksterne lenkerRediger