Åpne hovedmenyen

Menneskelig etterretning (HUMINT) er en etterretningsdisiplin som baserer seg på innsamling av informasjon ved å utspørre eller spore personer, eller ved å benytte spesielle teknikker for å få noen til å avsløre informasjon. Blant kjente organisasjoner som beskjeftiger seg med HUMINT er CIA og Secret Intelligence Service. KGB var i sin tid også engasjert i HUMINT og etablerte forkortelsen MICE som huskeregel for standard fremgangsmåte:

  • Money – å kjøpe seg frem til at en person gir informasjon.
  • Ideology – å snu en persons misnøye med sitt eget lands system til egen fordel.
  • Compromise – å lure personen inn i en kompromitterende situasjon.
  • Ego – å henvende seg til personer som føler de fortjener bedre behandling enn de får, og/eller få dem til å føle seg mer viktig.

NATO definerer HUMINT som «en kategori etterretning som kommer fra informasjon innsamlet fra personer».[1] Typiske HUMINT-aktiviteter er utspørring og samtaler med personer som har tilgang til etterspurt informasjon.

Måten HUMINT-operasjoner blir utført på, er diktert fra offentlig protokoll og hva slags kilder personen har tilgang til. Dette trenger ikke være hemmelige kilder, og mesteparten av HUMINT-aktiviteten foregår uten å involvere klandestin virksomhet. Både kontraetterretning og HUMINT kan likevel inkludere klandestin HUMINT og operasjonsteknikker som hører med slik virksomhet, og her går grensa til spionasje.

HUMINT kan benytte andre kilder utenom spionvirksomhet, som diplomater (egne og allierte), militærattachéer, Frivillige organisasjoner, krigsfanger, flyktninger, asylsøkere, turister og forretningsreisende.

HUMINT i spionasjeRediger

Spionasje er innsamlet informasjon fra folk som enten har stor tillit hos fienden selv, eller har kontakt med folk som nyter slik tillit. Prosessen med å rekruttere slike individer og videre støtte og forsyning til disse krever som regel agenter.

ReferanserRediger

  1. ^ AAP-6 (2004) - NATO Glossary of terms and definitions