Wikipedia

Menneskets anatomi

(Omdirigert fra «Menneskekroppen»)
Forbedringspotensial: Denne artikkelen har forbedringspotensial. Mangler som har blitt anført: Organer osv. bør beskrives i tekst og ikke bare ramses opp.

Anatomi (fra Gresk, temnein som betyr å kutte) inkluderer de strukturer som kan sees uten hjelp av mikroskop og også de strukturene som kan bli sett ved hjelp av et mikroskop. Men vanligvis brukes begrepet anatomi kun om makroskopisk anatomi, det vil si studiet av de strukturene som kan sees uten hjelp av et mikroskop. Mikroskopisk anatomi, eller histologi, er studiet av celler og vev ved hjelp av et mikroskop.

Menneskets anatomi (sirkulasjonssystemet)

Ulike tilnærminger rediger

Anatomi kan bli studert ved å ta en regional tilnærming eller en systemisk tilnærming Ved en regional tilnærming blir hver region av kroppen studert separat, og alle deler av den regionen blir studert samtidig. Det vil si at ved studiet av brystkassen så blir alle dens strukturer studert. Dette inkluderer blodkar, nerver, ben, muskler og alle andre strukturer og organer som er lokalisert i brystkassen. Etter man har studert denne regionen så blir de andre regionene (magen, bekkenet, overekstremitetene, underekstremitetene, ryggen, hode og hals) studert på samme måte. Ved en systemisk tilnærming derimot, blir hvert system i kroppen studert og fulgt gjennom hele kroppen. For eksempel ved studiet av sirkulasjonssystemet så vil man kikke på hjertet i brystkassen og følge blodkarene ut i resten av kroppen. Det samme kan gjøres med nervesystemet, respirasjonssystemet, skjelettsystemet, fordøyelsessystemet og lymfesystemet.

Anatomiske retningsbeskrivelser rediger

Utdypende artikkel: Anatomiske retningsbeskrivelser

 
Menneskets anatomiske plan

Den anatomiske utgangsstillingen brukes som referanse når man beskriver posisjonene til ulike strukturer. Kroppen er i den anatomiske utgangsstillingen når man står oppreist med benene sammen, hendene inntil kroppen og ansiktet rettet fremover. Håndflatene og tærne skal vises/rettes fremover.

Anatomiske plan brukes for å dele kroppen inn i ulike deler.

  • Koronarplanet er orientert vertikalt og deler kroppen inn i en fremre og bakre del. Kalles også frontalplanet ettersom planet er parallelt med panna (lat. frons panne).
  • Sagittalplanet er også orientert vertikalt, men står vinkelrett på koronarplanet slik at kroppen deles inn en høyre og venstre halvdel. Planet som deler kroppen inn i eksakt like store halvdeler er det mediale sagitalplanet.
  • Transvers-, horisontal- eller aksialplanet deler kroppen inn i en øvre og nedre del.

Med dette som utgangspunkt brukes en del begreper for å beskrive lokalisasjonen av strukturer i forhold til kroppen som helhet eller til andre strukturer

  • Anteriort (eller ventralt) og posteriort (eller dorsalt) beskriver posisjonen av strukturer i forhold til kroppens fremre del eller kroppens bakre del. For eksempel er nesen en anterior struktur, mens ryggsøylen er en posterior struktur. I tillegg er nesen anterior for øynene og ryggsøylen er posterior til brystbenet.
  • Medialt og lateralt beskriver posisjonen av strukturer i forhold til det mediane sagitalplan. For eksempel er nesen i det mediane sagitalplan. Mens øynene er lateralt for nesen og medialt for ørene.
  • Superior og inferior beskriver strukturer i forhold til den vertikale akse i kroppen. For eksempel er hodet superiort for skuldrene mens låret er inferiort for lysken.
  • Proksimalt og distalt blir brukt for å beskrive om noe er nærmere eller lenger vekke fra en strukturs opprinnelse. For eksempel armen, hvor hånden er distalt for albueleddet, mens skulderleddet er proximalt for albueleddet.
  • Overfladisk (eng. superficial, lat. superficialis) og dypt (eng. deep, lat. profundus) bruker kroppens overflate som referansepunkt. For eksempel er brystbenet overfladisk i forhold til hjertet, mens magesekken er dypt for abdominalveggen.

Medisin og nomenklatur rediger

I Norge brukes hovedsakelig nomenklatur definert i Terminologia Anatomica vedtatt av blant andre International Federation of Associations of Anatomists.[trenger referanse] Nomenklaturen bygger på en kombinasjon av latinske og greske ord og uttrykk, og kan betegnes ortodokse medisinske termer. Norske hevdnavn brukes også, og er spesielt relevant i kommunikasjon mellom medisinsk fagpersonell og lekfolk. I økende grad brukes også engelske betegnelser, som gjerne er anglofiserte versjoner av de ortodokse termene. For eksempel så heter det arteria coronaria dextra i TA, den høyre koronararterien på norsk og the right coronary artery på engelsk.

Ledd rediger

Et ledd oppstår ved stedet hvor to skjelettdeler kommer sammen. Man skiller mellom tre kategorier av ledd: synovialledd, fibrøse forbindelser og bruskforbindelser.

Synovialledd er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er skilt ved et lite hulrom. Et lite lag med hyalinbrusk ligger på skjelettflatene og en kapsel, som består av en indre synovialmembran og en ytre fibrøs membran, omgir leddet. Synovialmembranen danner synovialvæske som er med på å smøre leddet. Synovialledd blir beskrevet ved hvordan leddet ser ut morfologisk: glideledd, hengsleledd, dreieledd, ellipseledd, saddelledd, eggledd og bi-condylarledd. De blir også beskrevet på måten leddet beveger seg: uni-aksielt (bevegelse i et plan), bi-aksielt (bevegelse i to plan) og multi-aksielt (bevegelse i flere plan).

Solide ledd er forbindelser mellom skjelettflater hvor skjelettflatene er koblet sammen enten ved bindevev (fibrøse ledd) eller brusk (bruskledd), vanligvis fibrobrusk. Bevegelse ved denne type ledd er mer skrenket. Fibrøse ledd inkluderer suturer, gomphoser og syndesmoser, mens bruskledd inkluderer synchondroser og symfyser.

Kroppens celler rediger

Alle vev i menneskekroppen er bygget opp av celler. Ved forskning har det blitt estimert at menneskekroppen består av 37,2 x 1013 celler.[1] Særlig i bein- og støttevev skiller cellene ut en substans som ligger utenfor cellene og som er med å danne strukturen i vevet. Tydeligst er dette i skjelettet og særlig i tennene, der de levende cellene ligger i små kamre i beinsubstansen.[2]

Kroppens celler varierer sterkt i størrelse. Røde blodceller utgjør over 80 % av kroppens celler, men bare 3,5 % av kroppsvekten. Til sammenlikning utgjør fettcellene omkring 1 % av antall celler i kroppen, men 18 % og oppover av kroppsvekten.[3] De største cellene i menneskekroppen er eggceller, som er rundt en 0,1 mm i diameter.[4] Kroppen inneholder også en stor mengde bakterier, slik at det er omtrent like mange bakterieceller som det er av kroppens egne eukaryote celler. Bakterieceller er imidlertid svært små, slik at de utgjør en liten del av kroppsvekten.[3]

Visualisering av strukturer rediger

Man kan visualisere kroppens indre strukturer ved hjelp av ulike metoder.

Regional tilnærming rediger

Systemisk tilnærming rediger

Organer rediger

Referanser rediger

  1. ^ Eva Bianconi, Allison Piovesan, Federica Facchin, Alina Beraudi, Raffaella Casadei, Flavia Frabetti, Lorenza Vitale, Maria Chiara Pelleri, Simone Tassani, Francesco Piva, Soledad Perez-Amodio, Pierluigi Strippoli & Silvia Canaider (5. juli 2013). «An estimation of the number of cells in the human body». Annals of Human Biology. Besøkt 20. juni 2018. 
  2. ^ Zuidema, G.D & Schlossberg, L. (illustratør) (1997). «Skeletal Anotomy». The Johns Hopkins atlas of human functional anatomy (4. utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. s. 4-7. ISBN 978-0801856525. Besøkt 14. januar 2016. 
  3. ^ a b Joanna (2016). «Are the bacteria cells in your body fewer than thought?». OptiBac Probiotics. Wren Laboratories. Besøkt 14. januar 2016. 
  4. ^ Alberts & al. (2002). «Eggs». Molecular biology of the cell (4. utg.). New York: Garland Science. ISBN 0-8153-3218-1. Besøkt 14. januar 2016. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Menneskets_anatomi&oldid=23486010»