Menigheten Samfundet

Kirkesamfunn i Agder og Rogaland
(Omdirigert fra «Menigheten Samfundet Egersund»)

Menigheten Samfundet er et selvstendig luthersk kirkesamfunn med virksomhet i Agder og Rogaland.

Menigheten Samfundet
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer971337028
HovedgrenLutheranisme
GrunnleggerBernt Lomeland
Utgått fraDen norske kirke
GeografiAgder og Rogaland
LandNorge
Nettstedsamfundet.org (nb)

Det ble stiftet i Kristiansand i 1890 av Bernt Lomeland, som følge av endringer i den norske kirkes alterbok i 1889. Lomeland og hans tilhengere mente at kirken hadde forlatt den rette lære.[1][2]

Menighetsmedlemmene kalles ofte for «lomelendere», etter grunnleggeren. I 1901 gikk en gruppe anført av avsatte forstander Per Gravdal ut av Menigheten Samfundet og startet Det Almindelige Samfund i Egersund, ofte kalt «perane».[3][4]

Virksomhet rediger

Kirken har to lokalavdelinger: Menigheten Samfundet i Egersund, som har kirke i Egersund; og Menigheten Samfundet i Kristiansand, som har kirker i Kristiansand, Søgne og Randesund. Menighetens første forstander i Egersund og Helleland var Torkild Valand.

Samfundet «tror, bekjenner og lærer at Den hellige skrift, Det gamle og Det nye testamente, i rett oversettelse etter grunnteksten, er Guds sanne, åpenbarte ord og derfor den eneste visse og fullkomne regel for tro, lære og liv. Det er også aldeles nødvendig til salighet at det skrevne Guds ord til enhver tid fremlegges i ren og rett forkynnelse av levende vitner, og at sakramentene, den hellige dåp og den hellige nattverd, blir forvaltet rett i alle deler. Med levende vitner forstås menn som er i live, lært av Gud og ordentlig kalt».[5] Teologien er ortodoks luthersk,[6] og en av hovedårsakene til at menigheten ble opprettet, var årsaken til at Den norske kirke (datidens "Statskirke" hadde forandret sitt syn på læren om «Johannes-dåpen». Samfundet mener dette er den rette dåp, og har praktisert denne siden 1890. Den norske kirke har siden den tid praktisert "Den kristne dåp" til alle sine medlemmer.[7]

Menigheten bruker ikke presteklær, og holder seg til den norske kirkes ordning fra før 1890.[2] Gudstjenestelivet er preget av pietistiske og barokke salmer, av blant annet Kingo.[8]

Menigheten har preg av å være et lukket trossamfunn, med restriktiv holdning til omverdenen,[9] kontroll med meninger og adferd, og med avvisning av utbrytere.[10][11][12][13][14].

Menigheten mistet statstilskudd i 2023 etter vedtak fra Statsforvalteren, da myndigheten anser at menigheten presser medlemmer for å hindre de i å melde seg ut. Menigheten har anket Statsforvalterens vedtak.[15]

Skoler rediger

Menigheten driver fire private grunnskoler.[16] Den største skolen ligger i Kristiansand og er en 5–10 skole med 180 elever. På Dvergsnes i Randesund ligger en barneskole med 36 elever fra 1.–4. trinn, og i Søgne en skole med 67 elever fra 1.–4. trinn. Det er også egen skole i Egersund med 65 elever på 1.–10. trinn. I mange år var bare menn valgbare til skolestyrene ved Samfundets skoler, men etter pålegg fra landets øvrigheter åpnet Samfundet opp sine skolestyrer også for kvinner i 2018.[17]

Svein Hallvard Torkildsen, som var lærer og undervisningsinspektør ved Samfundets Skole i Kristiansand, ble tildelt Holmboeprisen i 2005.[18] Nils Bernt Andersen, som var lærer ved Samfundets skole i Egersund, er utdannet marinbiolog, og mottok The EFDA prize ved konferansen Science of Stage 2 i Grenoble 2007.[19]

Litteratur rediger

  • Jonas Yassin Iversen: De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende (Cappelen Damm Akademisk, 2021)
  • Bjørn Markussen: Alene ut fra Menigheten Samfundet til evig fortapelse (Gyldendal, 2023)
  • Grete Vabo: Åpent og ærlig - mitt liv som medlem i Samfundet (Lunde Forlag, 2000)

Referanser rediger

  1. ^ «Hvorfor egen menighet». Samfundet. s. Hvorfor egen menighet. Besøkt 30. november 2015. 
  2. ^ a b Welle, Ivar (1953). Hvem tror hva?: religiøse samfunn og retninger i Norge. Oslo: Indremisjonsforlaget. s. 69-70. 
  3. ^ Grødeland, Svein (1990). Dei sterktruande: om Lomelendingane, Perane og Larsane. Stavanger: Dreyer bok. ISBN 8270962511. 
  4. ^ Kasbo, Trond H.F. (1997). Gammelpietistiske minoriteter: tradisjoner, særtrekk og fellespreg. Oslo: Eget forlag. s. 106-139. 
  5. ^ Tro, bekjennelse og lære; samfundet.org
  6. ^ Samfundet (menighet) (1997). Samfundets tro og bekjennelse. Kristiansand: [Samfundet]. 
  7. ^ Sandø, Erling (1990). Samfundets historie bind 1. Kristiansand: Samfundets Forlag. s. 219. 
  8. ^ Bak lukkede dører; nrk.no, 26.5.2008
  9. ^ «I denne menigheten sier de nei til barnetog på 17. mai og nei til å stemme ved valg». Fædrelandsvennen. Besøkt 4. mars 2016. 
  10. ^ «Forstander ber menigheten ta avstand fra egne medlemmer». Fædrelandsvennen. 24. januar 2015. 
  11. ^ «- Jeg kan ikke lenger leve i en organisasjon som mener at alle andre tar feil». Fædrelandsvennen. 16. januar 2015. 
  12. ^ Vabo, Grete (1956-) (2000). Åpent og ærlig: mitt liv som medlem av Menigheten Samfundet, Egersund og Kristiansand. Oslo: Lunde. ISBN 8252033210. 
  13. ^ «Studie av avhoppere fra sekter: «Det er når du går ut av en sekt at det virkelig vonde kommer»». Fædrelandsvennen. Besøkt 5. mars 2016. 
  14. ^ Yassin Iversen, Jonas (2021). De gamle stier: Historien om Menigheten Samfundet, Det Almindelige Samfund og andre sterkttroende. Volda: Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202719746. 
  15. ^ Bjørn Markussen (9. januar 2024). «Staten strammer grepet og krever at landets trossamfunn følger norsk lov». Aftenposten. Besøkt 10. januar 2024. «Menigheten Samfundet heter det lutherske kirkesamfunnet som i desember mistet tilskuddet. På vegne av sine 1749 medlemmer har ledelsen klaget på vedtaket.» 
  16. ^ Våre skoler; samfundet.org
  17. ^ Bjørn Markussen (12.4.2018). «Menigheten Samfundet vil følge loven likevel: Åpner skolestyret for kvinner». Fædrelandsvennen. Besøkt 22. desember 2022. 
  18. ^ holmboeprisen.no
  19. ^ Science on Stage festival[død lenke]; ill.com

Eksterne lenker rediger