Forarbeidsfasene (retorikk)

(Omdirigert fra Memoria)

Forarbeidsfasene i retorikken er kjent fra antikken. I Ciceros verk De inventione beskrives de retoriske forarbeidsfasene (rhetorices partes).[1] Disse fem disiplinene omtaler elementene i det samspillet som skaper en retorisk velformet tale, slik at den oppfyller de retoriske hovedfunksjonene.

Her er en oversikt over de ulike fasene.[2][3]

IntellectioRediger

Intellectio kan oversettes med det å skjønne. Enkelte ganger skilles denne fasen ut fra den første forarbeidsfasen, Inventio. Denne fasen tar for seg emnevalget og situasjonen.[4]

InventioRediger

Inventio kan oversettes med det å finne. I den første forarbeidsfasen utforsker taleren emnet og lister opp ideer og argumenter rundt temaet.

DispositioRediger

Dispositio kan oversettes med det å ordne. I den andre forarbeidsfasen begynner taleren å strukturere stoffet på en hensiktsmessig måte.

ExordiumRediger

I den innledende delen av talen ønsker man å;

PartitioRediger

Videre ønsker man å gi en oversiktlig fremstilling av hva som vil omtales, og i hvilken rekkefølge. Dette er spesielt viktig ved lengre utredninger.

NarratioRediger

For å etablere en kontekst, og få alle tilhørere like opplyste om temaet, må taleren gi en kort saksfremstilling.

ArgumentatioRediger

Etter at temaets omstendigheter er presentert, kan taleren begynne sin argumentasjonsrekke (logos-argumentasjon). Dette gjøres ved å;

  • Bevise egne påstander (probatio)
  • Avvise motpartens tidligere eller potensielle påstander (refutatio)

Conclusio / peroratioRediger

Avslutningsvis må taleren vektlegge en oppsummering av konklusjonene (recapitulatio) og tale appellere til publikums følelser (pathos-argumentasjon)

ElocutioRediger

Elocutio kan oversettes med det å formulere. Den tredje forarbeidsfasen tar for seg den språklige utformingen. Taleren må ta hensyn til de retoriske dydene;

De tre overtalelsesmidlene er:

  • patos (appell til følelser med fokus på mottaker)
  • etos (appell til følelser med fokus på sender)
  • logos (appell til fornuften)

MemoriaRediger

Memoria kan oversettes med det å huske. Den fjerde forarbeidsfasen omtaler hvordan taleren må lære talen uten skrevne hjelpemidler. Dette er med på å styrke talerens ethos gjennom en balansert og selvstendig fremførelse.

ActioRediger

Actio kan oversettes med det å fremføre. Den siste forarbeidsfasen omfatter forberedelsen og gjennomføringen av talen med fokus på kroppsbevegelser (gestikk) og ansiktsbevegelser (mimikk) og stemmeføring (pronuntiatio).

ReferanserRediger

  1. ^ Kjeldsen, Jens (2006): Retorikk i vår tid, s. 37
  2. ^ Kjeldsen, Jens (2006): Retorikk i vår tid, s. 396
  3. ^ Andersen, Øivind (1995): I retorikkens hage, s. 43
  4. ^ «intellectio», Wiktionary