Melpomene
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama.[1] Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».
| Melpomene | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr. | |||||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||||
| Originalt navn | Μελπομένη | ||||
| Foreldre | Zeus og Mnemosyne | ||||
| Aspekt | Tragedien | ||||
| Symboler | Tragisk maske, sverd | ||||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||||
| I andre mytologier | Melpomene (romersk mytologi) | ||||
Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd,[1] og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos[2] Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.
Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.[3][4]
MuseneRediger
De ni muser er:
- Erato (lyrisk diktning)
- Evterpe (elegisk diktning)
- Kalliope (episk diktning)
- Kleio (historieskrivning)
- Melpomene (tragedie)
- Polyhymnia (mimisk kunst)
- Terpsikhore (dans)
- Thalia (komedie)
- Urania (astronomi)
GalleriRediger
Melpomene, romersk mosaikk
Melpomene, romersk marmorstatue, 100-tallet e.Kr.
Melpomene, Ny Carlsberg Glyptothek, 100-tallet e.Kr.
Melpomene, romersk statue, Eremitasjen, St. Petersburg
Melpomene, romersk marmorstatue, Louvre, ca. 50 f.Kr.
Melpomene, gravering av Virgil Solis, 1562.
Melpomene, Dr. Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker. Stuttgart, 1874
Melpomene, Nicolas-René Jollain, 1700-tallet
Ung kvinne holder krone, muligens Melpomene, Giovanni Martinelli, 1600-tallet
Poesiens muse sørger over Voltaires død, Geneviève Brossard de Beaulieu, 1785
Melpomene, Elisabetta Sirani, 1600-tallet
Melpomene, detalj av veggmaleri av Edward Simmons, 1896
ReferanserRediger
- ^ a b «Melpomene», Theoi Project
- ^ «Cothurnus», Wiktionary
- ^ Seward, Anna: «Ode to Melpomene» i: Gentleman's Magazine 55 (November 1785) 906.
- ^ Horace: The Odes Book III. Sitat: «as the first to re-create Aeolian song / in Italian verse. Melpomene, take pride, / in what has been earned by your merit, and, Muse, / willingly, crown my hair, with the Delphic laurel.»
Eksterne lenkerRediger
- (en) Melpomene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Melpomene – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Melpomene», Theoi Project
- Warburg Institute Iconographic Database Arkivert 10. november 2013 hos Wayback Machine., database med ca 50 bilder av Melpomene
