Melbyloftet

Melbyloftet er et av landets eldste bevarte hus som er utstyrt med vinduer og peis. Bygningen ble oppført i år 1616 og dateringen er basert på dendrokronologi. Dateringen betyr at huset er automatisk fredet etter kulturminneloven.

Melbyloftet
Land		Norge
Sted		Lillehammer
Kart
Melbyloftet, Maihaugen 61°06′34″N 10°28′34″Ø

Melbyloftets gavlvegg mot nord.

Inngangen til gårdstunet på Bjørnstad. Melbyloftet til høyre.

Huset er en laftet loftstue, en bygningstype som er i slekt med loftet. Bygningen ble opprinnelig oppført på gården Melby i bygda Kvikne i Nord-Fron kommune og ble i 1912 flyttet til friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer. Anders Sandvig valgte å plassere Melbyloftet i Bjørnstadtunet, som erstatning for et eldhus som manglet.

Melbyloftet er laftet av store tømmmerstokker; bygningens første etasje har fem omfar, altså fem stokker i høyden.

Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i Gudbrandsdalen på 1400-tallet.

I et vanlig loft er det i første etasje bod til oppbevaring og et uoppvarmet rom til beboelse i andre etasje. Loftstuer har skorstein og peis. I Melbyloftet er det eldhus og en bod i første etasje, og et stort stuerom med peis i andre etasje samt et mindre rom med ovn. Ei loftstue kunne varmes og var et godt hus å oppholde seg – også vinterstid. På den ene langsiden av bygningen, mot tunet, er det svalgang.

Melbyloftet er en interessant bygning som forteller om utviklingen av ildsteder. Hvordan ble peisen introdusert i norske tømmerhus?

Fra en åre – et åpent ildsted midt på gulvet - slippes røyken ut gjennom ljoren i taket, og derfra kommer det lys inn i rommet. Fra en peis føres røyken ut gjennom en skorstein, ei pipe, og lyset slippes inn gjennom vinduer med glass. Glass var importert og dermed kostbart og lenge forbeholdt de få.

På 1600-tallet var det fremdeles vanligere med ljore og åpent ildsted i husene enn vinduer og skorstein. Først omkring 1750 fikk vi norske glassverk.