Meir enn regn
Meir enn regn er ei novellesamling av Frode Grytten, utkommet på Samlaget i 1995. Den er Gryttens femte novellesamling.
| Meir enn regn | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Frode Grytten | ||
| Utgitt | 1995[1] | ||
Felles for alle novellene i samlinga er at de foregår på et mindre sted i vestnorsk fjordlandskap – noen er eksplisitt stedfesta til forfatterens hjemsted Odda. På et par unntak nær har Grytten brukt en forteller i første person (jeg-forteller). «Hundre prosent normal» har en forteller som omtaler seg sjøl i andre person (du) som en original vri.
Åpningsnovella «Eg blir her, eg drar ikkje» handler om en mann som blir kalt hjem til hjembygda i farens begravelse. Han har hele tida på følelsen at han er for seint ute; da faren lå på det siste hadde han sagt at han ville snakke med han og gjøre opp. Hva faren ville gjøre opp for, får verken vi eller hovedpersonen vite. Faren har vært av de kristelige og får pene ord av presten; sønnen vet at faren også hadde andre sider. Som gutt fikk han flere ganger bank av faren, som ville ha alt på sin måte i familien og ikke tålte motsigelser. Eg-personen var som eldste sønn den som faren hadde særlige forhåpninger til, og som derfor også fikk hardest tukt. Den dagen sønnen fortalte at han ville motsette seg farens ønske og reise vekk, hadde ikke faren annet språk enn en knytta neve. I begravelsen føler han ingenting. «Ikkje sorg. Ikkje lette. Ingenting». Etter gravferda går han inn på soverommet til foreldrene, tar på seg farens klær og legger seg på senga. Slik kommer han i kontakt med minnene om farens andre side – den klosset kjærlige og omtenksomme faren – og han overveldes av følelsene. Ordene fra tittelen er sønnens tenkte dialog med den tapte faren.
«Hundre prosent normal» foregår en kveld på puben. Hovedpersonen er nitten og skal snart møte til førstegangstjeneste. Forgjeves prøver han å ringe den gifte kvinna som han tidligere er blitt regelrett forført av, men som nå ikke vil mer. Ute av seg som han er, får et ubetenksomt ord av kvinnas ektemann han til å miste besinnelsen. Han planter knyttneven i trynet på drittsekken, og med ett slag har han ødelagt sine karrieremuligheter i flyvåpenet.
«Kommunistar» er en humoristisk fortelling fra barndommens Odda. Arbeiderungene blir invitert til direktørboligen for å spise kake. Fedrene er kommunister og vil motsette seg et slikt klassesvik, men mødrene gjør felles front med ungene, og det blir en kakefest uten sidestykke. Tre av guttene begir seg imidlertid rundt i boligen på egen hånd, og utkjemper en liten klassekamp på sin måte. Når sannheten seinere kommer for en dag, får de likevel juling av fedrene sine.
«Sjuk av lykke» er i sin helhet en bevissthetsstrøm, og derfor avvikende i formen. Det brukes ikke tegnsetting, og alle «og» er erstatta med &-tegn. Teksten gjengir hovedpersonens tanker fra det øyeblikket han skjønner at kjæresten kommer til å forlate han til han får visshet om at det blir slik.
«Alt er betre om hausten» er en melankolsk fortelling om et ektepar som tar på ferietur utenom sesongen til en badeby på vestkysten av Irland. Hun har nylig fått en kreftdiagnose, og de vet begge at de bare har en kort tid igjen sammen. I disse forlatte omgivelsene kjenner de plutselig sterkere enn før den kjærligheten de har for hverandre – alt er betre om hausten. I stil og stemning minner denne novella sterkt om Hemingway.
«Snø & sjokolade» er ei av de mer humoristiske tekstene i samlinga. Den unge hovedpersonen er hjelpemann på en lastebil som skal fram med møbler til folk i et nedsnødd Odda like oppunder jul. Han blir kommandert til å levere stresslessen som den sære eksbokseren Alf Haug har bestilt. Det viser seg at Alf Haug har gått i stå i minnene om gamle bragder, og arbeider på et dikt om «den store kampen». Leiligheten hans er nedsnødd av papirark som skildrer den store kampen i en uendelighet av variasjoner. Eg-personen kommer til den konklusjonen at i Odda er folk like nedsnødd innendørs som de for øyeblikket er utendørs, og at det beste er å komme seg vekk fra stedet så fort som råd.
«921 Brekke, A» er den 37-årige industriarbeideren Albert Brekkes monolog om sin håpløse avstandsforelskelse i en ung, kvinnelig ferievikar. Den blodige ironien i historia er at han må sitte sammen med den tilbedte i et trangt kontrollrom, uten med ett ord å kunne utsi følelsene sine.
«Hundar samlar seg» handler om to ungdommer som raner og dreper en gammel mann. Synsvinkelen er lagt til den minst forherda av de to, på den måten at han i sitt indre avspiller scenen som fikk en uforutsett tragisk utgang, samtidig som motsetningene mellom de to kameratene kommer til syne.
«Inn frå regnet» er en finurlig fortelling med et overraskende sluttpoeng. En fremmedkar kommer inn på kroa og setter seg til å fortelle ei historie som viser seg å angå den ene av tilhørerne i større grad enn han ønsker.
Innhold rediger
- Eg blir her, eg drar ikkje
- Hundre prosent normal
- Kommunistar
- Sjuk av lykke
- Alt er betre om hausten
- Snø & sjokolade
- 921 Brekke, A
- Hundar samlar seg
- Inn frå regnet
Eksterne lenker rediger
- Les utgaven fra 1995 hos Nasjonalbiblioteket.