Medvind (friidrett)
Medvind er innen friidrett vindstyrken i løps- og hoppøvelser målt av en vindmåler, et anemometer, i meter per sekund (m/s).
Medvind regnes som en fordel i sprintløpene 100 meter og 200 meter og hekkeløpene 100 meter hekk og 110 meter hekk, samt de andre distansene kortere enn 200 meter, eksempelvis for aldersbestemte årsklasser.[1] Dette er fordi i korte løp løpes det bare i en retning, mens i de lengere løpene hvor man bytter retning, ansees den eventuelle fordelen man skal få av vinden til å ha blitt nullet ut.[2]
I sprintøvelsene vil løpere ha forholdsvis like fordeler av vinden, mens det i hoppøvelsene kan gjøre større utslag siden utøverne ikke hopper samtidig. I en og samme konkurranse kan derfor en utøver få et resultat innenfor vindreglene og den neste utenfor. I den aktuelle konkurransen påvirker ikke ulikhet i vind i plasseringene, men eventuelle rekorder med for høy medvind vil ikke telle.[1]
Det er spesielt innen lengdehopp og tresteg at medvind regnes som en fordel. Det er derfor etablert regler hvordan medvind skal måles og registreres under offisielle friidrettsstevner. I medvind over 2 m/s vil ikke resultatet bli godkjent som rekord.[3] På engelsk omtales resultater satt i medvind utover tillatt grense som wind-assisted.
Alle resultat på nevnte øvelser skal registreres med vindmåling, også om det er motvind. Et resultat satt i maksimalt godkjent vind registreres med (+2,0), gjerne satt i parentes. Det er ikke uvanlig at registreringen står uten måleenheten m/s, da dette regnes som selvsagt. Blir det registrert motvind skal også dette noteres, da som negativ medvind, eksempelvis (-1,5 m/s). Ved internasjonale stevner er det krav om elektronisk måler der målingene blir gjort i hundredeler. Reglene tilsier at en påbegynt tidel skal rundes oppover. Dermed skal en måling på +2,01 avrundes til +2,1 og en måling på -1,09 avrundes til -1,0.
Vindmåleren skal være 1,22 meter over bakken. Plasseringen på banen i forhold til de ulike øvelsene fremkommer i regeverket, samt når målingen skal foretas i forhold til konkurrentenes utførelse og hvor lenge målingen skal vare.
Påvirkning på kastøvelser rediger
For kastøvelsene er det ikke satt grenser for vind. For øvelsene spydkast og diskoskast vil vind kunne påvirke resultatene. Det er derfor forskjell på å konkurrere inne på et stadionanlegg med høye tribuner eller ute på egne kastfelt der kastretning kan tilpasses vindretning. Eksempelvis er gjeldende verdensrekorder innen diskos for både kvinner og menn satt på kastfeltet ved den tyske byen Neubrandenburg. Diskoskastere ønsker motvind for å skape høyere aerodynamisk løft på kastredskapet.
I forbindelse med spydkonkurransene under Sommer-OL 1980 i Moskva ble sovjetiske funksjonærer beskyldt for å åpne maratonporten i tribuneanlegget når sovjetiske utøvere skulle kaste for å gi bedre vindforhold.[4][5][6] Finland hadde tre kastere i finalen og var blant nasjonene som bemerket dette.[6] Under spydfinalen i VM i friidrett 1983 skal den sovjetiske bronsemedaljevinneren, Dainis Kula blitt tilropt «open the gates!» fra tribunene når han kastet.[7] Under VM i friidrett 2013 i Moskva ble kontroversen med maratonportene igjen et tema i Finland.[6][8]
Referanser rediger
- ^ a b friidrett.no: Internasjonale konkurranseregler Arkivert 16. mai 2012 hos Wayback Machine., hentet 8. august 2012
- ^ Chengappa, C. C. (5. april 2022). «Wind Assistance: What is it and how does it impact an athlete's performance?». thebridge.in (engelsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Francis, Anne (4. september 2018). «Effect of wind on track performance–new formulas suggested». Canadian Running Magazine (engelsk). Besøkt 3. januar 2024.
- ^ Siukonen, Markku; m.fl. (1980). Urheilutieto 5 (finsk). Oy Scandia Kirjat Ab. ISBN 951-9466-20-7.
- ^ «Suomalainen näkökulma Moskovan olympiakisoihin sanomalehdistössä kesällä 1980» (PDF) (finsk). Besøkt 8. mai 2014.
- ^ a b c Vares, Vesa (9. august 2013). «Kun Moskovan stadionin portit olivat auki: "Olympialaiset, joilla Neuvostoliitto pelasti maailman"» (finsk). Suomen Kuvalehti. Besøkt 8. mai 2014.
- ^ Pekola, Tapio; m.fl. (1983). Yleisurheilun MM-kisakirja Helsinki '83 (finsk). Juoksija. ISBN 951-9465-05-7.
- ^ «Tämä on keihäshistorian kuuluisin portti». Iltalehti (finsk). 15. august 2013.