Mederen Darius

Mederen Darius (Dareios) er en hersker som først omtales i den bibelske Daniels bok kap. 6:1. Darius er den latinske og internasjonale varianten av navnet, mens Dareios er den greske varianten og benyttes av norske forskere. Mederen Darius plasseres i sammenheng med Kyros' erobring av Babylon. Det er foreløpig ingen entydige svar på hans identitet.

Detalj fra landsbykirken i Lambrechtshagen i Nord-Tyskland, 1759: Daniel i løvehulen med mederen Darius ovenfor.

Den historiske bakgrunn

Da perserkongen Kyros II erobret Babylon i år 539/538 f.Kr., hadde Nabonidus nylig returnert fra Arabia (ca. 542 f.Kr.). Sønnen Belsassar hadde da i lang tid vært konge i sin fars fravær. Nabonidus kom som følge av ett sterkt ønske om å bygge opp igjen ett tempel som lå i byen Harran inne på persisk territorium. Det finnes flere dokumenter som bekrefter det. Han skriver selv at han returnerte for å sette dette i verk. Det er nettopp i denne delen av historien at forskerne deles i synet om hva som hendte.

Ett mindretall forskere favoriserer versjonen kjent fra Kyrossylinderen og the Verse Account of Nabonidus, der det blant annet står at Nabonidus prøvde å egge opp sine allierte mot Kyros ved å sende sin løgnaktige propaganda ut i hele riket. Denne propagandaen finner vi i Nabonidussylinderne. Med dette tatt i betraktning, kom Kyros mot babylonerne, med mederne ved sin side, som følge av at Nabonidus til slutt erobret Harran og bygde opp igjen tempelet Ehulhul. Xenofons versjon av historien om Kyros har likheter med denne fremstillingen, først og fremst ved at han nevner Nabonidus' propagandakampanje mot mederkongen Kyaxares II, Astyages' sønn. Ett mindretalls forskere mener Kyaxares er den som passer best som identifikasjon av mederen Darius. I fortellingen har Kyros posisjon som hans underordnede, i likhet med framstillingen av mederen Darius og Kyros i Daniels bok. Nabonidus skildrer ett lignende maktforhold mellom mederne og perserne: "Men Marduk talte til meg: "Mederen du nevnte, han, landet hans og kongene som marsjerer ved hans side vil ikke være mer."^{[trenger referanse]} Det er likevel mye i Xenofons versjon som er kritikkverdig og som bør modereres. Konsensus blant forskerne går i en helt annen retning. De hevder at den Kyros vennlige propagandaen ønsket å oppnå anerkjennelse for Kyros som konge i Babylon. Her støtter de seg blant annet til Herodot, som ikke ville være blant dem som ukritisk hyllet Kyros. Nabonidus blir ofte kalt "arkeologiens far", etter at han påviste at også måneguden Sin ble tilbedt i ett visst område etter en arkeologisk utgraving i noen ruiner. Herodot kalles gjerne "historiens far" på grunn av sin evne til historiekritikk.

I Verse Account of Nabonidus blir plottet mot Kyros framstilt slik: Kolonne v [v.1] ... lovordet til Herrenes Herre og navnene på landene som Kyros ikke har erobret skrev han på denne stele, [v.2] mens Kyros er kongen i verden hvis triumfer er sanne og hvis åk kongene i alle landene drar. Nabonidus har skrevet på steintavlen sin: "Jeg har fått ham til å bøye seg for mine føtter, jeg har personlig erobret landene hans, eiendelene mine tok jeg med til boligen min."

Det er konsensus at framstillingen i Nabonius-krøniken er mer korrekt. Nemlig at Kyros faktisk erobret Media f.eks.: Kolonne ii [ii.1] [Det sjette året: notat Astyages] mønstret (sin hær) og marsjerte mot Kyros, kongen av Anšan, for å erobre [...] [ii.2] Hæren gjorde opprør mot Astyages, og han ble tatt til fange. D[e overga ham] til Kyros. ([...]) [ii.3] Kyros <marsjerte> til Ekbatana, kongebyen. Sølvet, gullet, varene, eiendommen, [...] [ii.4] som han bar ut som bytte (fra) Ekbatana, tok han med til Anšan. Varene (og) eiendommen til hæren til [...]. En sammenligning med Herodots historie viser en tydlig likhet til Nabonidus' versjon. Ktesias gir en lignende versjon. Om enn Ktesias skriver mye feilaktig om Kyros, så er han en av få oldtidsforfattere som faktisk navngir en sønn av Astyages. Denne Parmises var bror til Amytis, Astyages' berømte datter. Om dette navnet vites det lite. Konsensus er at navnet kobles som en mannlig versjon av kvinnenavnet Parmys.^{[trenger referanse]}

Det er likevel konsensus at Astyages var død på den tid Kyros erobret Babylon og at en annen var konge i Ekbatana, medernes by. Konsensus er at dette må ha vært Kyros. Det stemmer i så fall ikke med ovenfor nevnte sitat fra Nabonidus-krøniken, om at Kyros skulle ha plyndret Ekbatana og ført rikdommene til Anshan.

Mederen Darius og de ulike forklaringene på hans identitet

Det fremgår av Daniels bok at han var 62 år da han skal ha blitt konge over det babylonske riket (Dan. 6:1; 9:1). Videre sies det at mederen Darius var sønn av Ahasveros. Ahaveros nevnes også i Esters bok; han blir som regel identifisert som Xerxes. I den apokryfe Bel og Dragen blir han kalt Astyages. Josefus skriver at denne Ahasveros var den samme som grekerne kallte Astyages og at hans sønn, mederen Darius, hadde ett annet navn blant grekerne. Xenofon navngir Astyages' sønn til Kyaxares II og denne passer på mange måter som mederen Darius.

I Behistuninnskriftene er det navngitt en Fraortes, som hevder å være av Kyaxares' familie. Forskerne er delt i synet på om det her tenkes på Kyaxares I eller Kyaxares II, viss identitet ennå ikke er fastslått. Uttrykket "familie", oldiranske taumâyâ, som i greske dynasti, tyder den herskende familie, altså til den umiddelbare arverekkefølge. Konsensus blant forskerne er at det likevel siktes til Kyaxares I. Fraortes gjorde opprør samtidig som perserkongen Darius I tok makten i Babylon. Det vil si at det er lite sannsynlig at denne Fraortes var kongen ovenfornevnt som styrte fra Ekbaktana. Darius I slo straks ned på dette opprøret.

Derutover er det i Daniels bok en god del man får vite om Darius. I Daniels bok settes et sted navnene Darius og Kyros ved siden av hverandre. Derav kan det sluttes at bokens forfatter ikke betrakter disse som en og den samme person, for der er det tale om kong Darius og perserkongen Kyros. Ettersom Kyros utvilsomt var den persiske konge, må Darius ha vært å forstå som en annen konge. I Bibelen er mederen Darius på en indirekte måte plassert i Media og ikke i Babylon. Dette støttes til dels av Josefus, som skriver at Daniel ble ført til Media. Dermed blir det litt villedende å forsøke å plassere mederen Darius i Babylon, som vi skal se forsøk på nedenfor.

Det er gjort forsøk på å finne ut av hvem denne Darius er i andre historiske kilder vedrørende den aktuelle periode. Erobreren av Babylon var Gobryas, guvernør av Gutium, en general av Kyros den store, konge av Persia. Konsensus er at det ikke finnes en slik person som mederen Darius, nevnt i Daniels bok 6:1, kjent fra andre kilder. Det finnes en henvisning til en Darius som går forut for Kyros' etterfølger som konge av Persia, Dareios (Darius den store), men kilden er ukjent.

Forfatteren av Daniels bok følger ett skjema om fire kongedømmer hvor Media hadde forrang før Persia. John J. Collins har foreslått at det er meget sannsynlig at mederen Darius ble diktet opp for passe inn i dette skjemaet.

George R. Law har samlet en liste over sannsynlige kandidater til hvem mederen Darius kan være:

1. Astyages
2. Kambyses II
3. Kyaxares II
4. Kyros den store
5. Dareios I av Persia
6. Gubaru

Se også Dr. Steven D. Anderson sin sammenfatning av samme sak.

Fra kileskrifttekster fremgår det at Kyros ikke straks etter erobringen av Babylon tok tittelen som konge av Babylon. Historikere antar at han først kan ha benyttet tittelen vasall, en såkalt satrap eller stattholder i Babylon. Darius innsatte ifølge bibelske beretninger på sin side 120 satraper (stattholdere) over det nye storriket. Dessuten ble ikke tittelen konge i oldtiden utelukkende reservert for ekte monarker, men kunne også brukes av regionale herskere, stattholdere eller vasaller.

Noen historikere identifiserer Darius med en mann ved navn Gubaru /Gobryas II- som nevnt som et alternativ ovenfor, men også Gobryas I kunne være en kandidat ifølge enkelte. Gubaru ble innsatt som stattholder i Babylon og regjerte i pakt med gamle kilder med stor myndighet og selvstendighet, slik at ordet konge godt kunne passe, og da er Darius bare å forstå som en annen herskertittel i ordets persiske betydning– «den mektige». I dette tilfelle er mederen Darius ikke å forveksle med noen av de akhemenidiske konger av samme navn, Dareios I, Dareios II eller Dareios III.

Litteratur

• Collins, John Joseph (1994): Daniel: A Commentary on the Book of Daniel (Hermeneia: a Critical and Historical Commentary on the Bible). Augsburg Fortress Publishers. ISBN 0800660404.
• Richard N. Frye: «DARIUS ii. Darius the Mede». I: Ehsan Yarshater (utg.): Encyclopædia Iranica. Bind 7, s. 40–41