Mazarine Pingeot

fransk forfatter

Mazarine Marie Mitterrand Pingeot (født 1974) er en fransk forfatter og journalist.

Mazarine Pingeot
Mazarine Pingeot i 2014
Født18. des. 1974[1][2][3]Rediger på Wikidata (49 år)
Avignon
BeskjeftigelseForfatter, manusforfatter, filosofihistoriker
Utdannet vedLycée Henri IV
École normale supérieure de Fontenay-Saint-Cloud (1994–)[4]
université de Provence Aix-Marseille I
Doktorgrads-
veileder
Stéphane Douailler[5][6]
EktefelleDidier Le Bret (2017–)
Partner(e)Mohamed Ulad-Mohand (20012014)
FarFrançois Mitterrand
MorAnne Pingeot
SøskenGilbert Mitterrand
Jean-Christophe Mitterrand
NasjonalitetFrankrike
SpråkFransk[7]
IMDbIMDb

Biografi rediger

Pingeot er datter av den tidligere franske presidenten François Mitterrand og hans elskerinne Anne Pingeot. Det faktum at hun var den utenomekteskapelige datter av president Mitterrand var lenge en hemmelighet. For å sikre diskresjonen beordret Mitterrand ulovlig overvåkning under dekke av det var for å bekjempe terrorisme.[8]

Mazarine Pingeot studerte ved eliteskolen Lycée Henri-IV i Paris og deretter ved prestisjeskolen École Normale Supérieure de Fontenay-Saint-Cloud (i dag omdøpt til École Normale Supérieure Lettres et Sciences Humaines). I 1997 tok hun sin agrégation (opptaksprøve) i filosofi, og begynte deretter å skrive sin doktoravhandling på filosofen Spinoza.

Ved siden av forfatterskapet har hun også arbeidet som journalist, og skrev for magasinet ELLE mellom 1999 og 2001, og var fjernsynsanker for den franske kabelstasjonen Paris Première.

I det franske mediabildet har hun stått fram som en forsvarer av sin fars ettermæle mot angrep fra hans fiender eller kritikere, blant annet mot hans etterfølger Valéry Giscard d'Estaing.[9]

Forfatterskap rediger

I 1998 utga hun sin første roman, Premier Roman («Første roman»), og til tross for at den ikke fikk gjennomgående god kritikk, ble den oversatt til en rekke språk. I 2000 utga hun Zeynn ou la reconquête som heller ikke ble overveldende rost av kritikerne.

I februar 2005 utga hun sin fjerde roman, Bouche cousue, en dagbok om hennes barndom som en nasjonal hemmelighet. Denne romanen ble utgitt i Norge i 2005 under tittelen Kors på halsen, oversatt av Synneve Sundby.[10] I 2007 kom hennes femte bok, Le Cimetière des poupées, en fortelling om en kvinne som drepte sitt barn og la det i fryseboksen.

Privatliv rediger

Hun var gift og har tre barn med regissør Mohamed Ulad-Mohand. De flyttet fra hverandre i 2014. Hun ble gift i 2017 med den franske diplomaten Didier Le Bret.[11]

Bibliografi rediger

Romaner
  • 1998 : Premier roman, Julliard.
  • 2000 : Zeynn ou la reconquête, Julliard.
  • 2003 : Ils m'ont dit qui j'étais, Julliard.
  • 2005 : Bouche cousue, Julliard. Utgitt på norsk: Kors på halsen, 2005
  • 2007 : Le Cimetière des poupées, Julliard.
  • 2010 : Mara, Julliard.
  • 2011 : Pour mémoire, Julliard
  • 2011 : Entretien avec Descartes, Plon
  • 2012 : Bon petit soldat, Julliard
  • 2013 : La Part d'enfance : 24 entretiens de Mazarine Pingeot et Jean-Michel Djian, Julliard
  • 2014 : Les Invasions quotidiennes, Julliard
  • 2016 : La Dictature de la transparence, Robert Laffont
  • 2017 : Théa, Julliard
  • 2018 : Magda, Julliard
  • 2019 : Se taire, Julliard
  • 2021 : Et la peur continue, Mialet Barrault

Referanser rediger

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID pingeotm[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6g32d9z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0684171, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.lyon-normalesup.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 370413[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13323906s; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 13323906s.
  8. ^ Samuel, Henry (15. november 2004): «Mitterrand 'used terror unit phone taps to keep affair secret», The Telegraph
  9. ^ Bremner, Charles (10. mai 2007): «Mitterrand lawsuit threat», The Independent.
  10. ^ Økland, Ingunn (19. oktober 2011): «En kjærlighetserklæring», Aftenposten
  11. ^ «François Hollande s'affiche avec Julie Gayet au mariage de Mazarine Pingeot». LExpress.fr (fransk). 7. juli 2017. Besøkt 17. juli 2021. 

Eksterne lenker rediger