Maximilian av Mexico

Maximilian I (født 6. juli 1832 i Wien, død 19. juni 1867 ved Querétaro) tilhørte Habsburg-familien og var født erkehertug av Østerrike og prins av Ungarn og Böhmen. Keiser Napoleon III av Frankrike lokket ham til å la seg innsette som keiser av Mexico i 1864. Men meksikanske republikanere under ledelse av Benito Juárez beseiret Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper, og han ble tatt til fange og henrettet 19. juni 1867 i Querétaro.

Maximilian av Mexico
Født6. juli 1832[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Schönbrunn[5][6]
Død19. juni 1867[7][8][1][2]Rediger på Wikidata (34 år)
Santiago de Querétaro
BeskjeftigelsePolitiker, botaniker Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Mexico
  • medlem i riksrådets overhus (1861–1864) Rediger på Wikidata
EktefelleCharlotte av Belgia (1857ukjent)[9]
FarFranz Karl av Østerrike
MorSophie Friederike von Bayern
SøskenKarolina av Østerrike
Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Karl Ludvig av Østerrike
Ludwig Viktor av Østerrike
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Det andre meksikanske keisardømet
GravlagtKapusinerkrypten
Medlem avDet østerrikske vitenskapsakademiet (æresmedlem)[10]
Utmerkelser
32 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
1. klasse av Sankta Annas orden
Den hvite ørns orden
1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
Sankt Stefans orden
Malteserordenen
Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Den sorte ørns orden
Hubertusordenen
Guelferordenen
Storhertugdømme Hessens fortjenstorden
Rutekronens husorden
Trohetens husorden
Æreslegionen
Den hellige Carls orden
Den nederlandske løves orden
Storbånd av Leopoldsordenen (1853)[11]
Serafimerordenen
Elefantordenen
Annunziataordenen
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Sankt Januarius-ordenen
Sankt Ferdinand-ordenen
Storkors av Sankt Josefs orden
Frelserens orden
Sydkorsordenen
Storkors av Tårn- og sverdordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Sankt Stanislaus-ordenen
Signatur
Maximilian av Mexicos signatur

Portrett av Maximilian I, ca. 1860.

Maximilian var en bror av keiser Frans Josef av Østerrike. Han ble en dyktig sjøoffiser og ble kjent for liberale anskuelser.[trenger referanse] I 1857 ble han gift med prinsesse Charlotte av Belgia, og samme år ble han utnevnt til visekonge av Lombardia-Venetia. Men hans keiserlige bror avsatte ham to år senere på grunn av hans liberale styre,[trenger referanse] og han trakk seg da tilbake til slottet Miramare ved Trieste.

Mexico hadde i korte perioder etter uavhengigheten fra Spania vært et keiserdømme, og monarkistene spilte en viss rolle i landets urolige politiske liv. I 1859 fikk Maximilian tilbud fra monarkistene om å bli keiser, men nølte lenge. Napoleon III intervenerte i Mexico i 1862 med sikte på å skaffe seg et fotfeste for fransk imperialistisk ekspansjon i Amerika. Anledningen bød seg mens USA var opptatt med den amerikanske borgerkrig (1861–1865) og ikke kunne sette makt bak håndhevelsen av Monroe-doktrinen. Franske styrker inntok Mexico by i 1863 og lot konservative monarkister komme til makten. De arrangerte en folkeavstemning som viste flertall for keiserdømmet, og Maximilian tok denne gang imot tilbudet om Mexicos trone og gikk i land i Vera Cruz i mai 1864.

Keiser Maximilian og keiserinne Carlota slo seg ned i et slott i Chapultepec i åsene utenfor hovedstaden. Siden de var barnløse, adopterte de Agustín de Iturbide, en sønnesønn av landets første keiser, og gjorde ham til tronarving. Keiserens liberale holdninger gjorde at han fastholdt jordreformen, religionsfriheten og den utvidede stemmeretten som var innført under president Juárez.[trenger referanse] Dette skaffet ham fiender på høyresiden.[trenger referanse] Men han klarte heller ikke å vinne venstresiden for seg.[trenger referanse] Juárez nektet å anerkjenne keiserdømmet, til tross for tilbud om amnesti, og førte en vedvarende borgerkrig mot Maximilians regjeringsstyrker og hans franske hjelpetropper. Maximilian gjorde da sin største taktiske feil ved å beordre at alle opprørere skulle skytes, noe som styrket motstanden.[trenger referanse]

 
Henrettelsen av Maximiliano I, Miguel Miramón og Tomás Mejía. (Édouard Manet)
 
Gravplassen til Maximilian. Kaisergruft i Wien

Etter avslutningen av borgerkrigen kunne USA igjen begynne å føre utenrikspolitikk og motarbeide europeisk innblanding på det amerikanske kontinent. USA begynte å levere våpen til de meksikanske republikanerne, som stadig vant terreng i kampene mot regjeringen. I 1866 trakk Frankrike sine tropper ut av Mexico da det ble klart at motstanden fra USA og de mexicanske opprørerne var for sterk. Keiserinne Carlota reiste med dem tilbake til Europa, hvor hun forgjeves forsøkte å skaffe støtte i Paris og Wien. Napoleon III oppfordret Maximilian til å følge etter, men han nektet å svikte sine lokale tilhengere, selv om slaget var tapt. I 1867 ble han sammen med sine siste lojale styrker omringet Santiago de Querétaro, som ble beleiret i flere uker. 11. mai forsøkte han å flykte fra byen, men ble fanget og stilt for krigsrett. President Juárez nektet ham benådning for å demonstrere at utenlandsk innblanding ikke ville bli tålt.[trenger referanse] Keiser Maximilian ble skutt i Querétaro 19. juni sammen med to av sine generaler. Liket ble sendt hjem for begravelse i habsburgernes familiegravsted i Wien følgende år.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38305, oppført som Maksimilijan I.[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Maximilià I de Mèxic, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041528[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Habsburg, Ferdinand Max (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Maximilian (Maximilian), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maximilian-maximilian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), «Максимилиан I», besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Q19412032[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p10231.htm#i102304, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.biodiversitylibrary.org, besøkt 19. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Almanach royal officiel, publié, exécution d'un arrête du roi», verkets språk fransk, besøkt 14. mai 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger:
 Pelagio Antonio
de Labastida y Dávalos
 
Mexicos keisere
Etterfølger:
 Benito Juárez