Max Salomon
Max Salomon (egentlig Marcus Zola Salomon) (født 6. mars 1898 i Christiania, død 1977 i Oslo) var en norsk forretningsmann som senere var sentral i oppbyggingen av Redd Barna i Norge.
| Max Salomon | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. mars 1898 Christiania | ||
| Død | 1977 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Søsken | Harald Salomon | ||
| Barn | Robert Salomon | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Han var sønn av skotøysfabrikant Simon Marcus Salomon og Johanna Bella Eisenstein; faren var danskfødt jøde, mens moren var født i en jødisk familie i Płock i Russland (nå Polen). Hans bror var den kjente medaljøren og billedhuggeren Harald Salomon, som designet mange danske mynter. Max Salomon var i likhet med sin far forretningsmann i lærindustrien gjennom det meste av sin karrière. Under andre verdenskrig flyktet familien til Sverige for å unnslippe nazistenes jødeforfølgelser. Familien Salomons opplevelser under krigen er beskrevet i boken Escape: A Jewish Scandinavian Family in the Second World War, skrevet av nevøen, den amerikanske jussprofessoren Norman Poser.[1]
I etterkrigstiden ble Max Salomon sentral i oppbyggingen av Redd Barna i Norge, og var bl.a. organisasjonens bokholder og en av dens første ansatte. Han var særlig opptatt av å hjelpe krigsrammede barn i Tyskland og Østerrike i etterkrigsårene, og var den drivende kraften bak Redd Barnas arbeid for dette. Senere engasjerte han seg særlig for å hjelpe barn som led av spedalskhet i utviklingsland, ikke minst i Afrika. Hans arbeid for barn og hans særlige interesse for barns situasjon i Tyskland og Østerrike i etterkrigsårene var preget av et humanistisk ståsted som hadde mye til felles med Victor Gollancz' etikk basert på internasjonalisme og «brødrekjærlighet».[2]
Max Salomon var far til sosiologen Robert Salomon og farfar til advokaten Hege Salomon.