Mausoleet i Halikarnassos

Mausoleet i Halikarnassos
Mausoleum at Halicarnassus by Ferdinand Knab (1886) cropped.png
Grunnlagt351 f.Kr. (Julian)
Oppløst1494 (Julian)

Mausoleet i Halikarnassos
37°02′17″N 27°25′27″Ø

Mausoleet i Halikarnassos (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av satrapen Mausollos og var ett av verdens syv underverker. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.

Ruinene av Mausoleet i Bodrum.

Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) Artemisia den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene Satyros og Pytheos,[1] og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne Bryaxis, Skopas, Leokhares og Timotheos.[2] Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at Antipatros fra Sidon identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.

Gravmælet sto relativt uskadet fram til det 1100-tallet, men i 1494 ble det funnet i ruiner av Johanitterridderne. Årsaken var muligens et jordskjelv. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av Petersborgen.

Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens Bodrum, men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med Artemistempelet i Efesos). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren lord Stratford, mens i 1966 begynte danske arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor Christian Jeppesen.

ReferanserRediger

  1. ^ Kostof, Spiro (1985): A History of Architecture. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-503473-2. s. 9.
  2. ^ Smith, William (1870): Dictionary of Greek and Roman Antiquities, s. 744

LitteraturRediger